suspensjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; suspensjonen, suspensjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
suspensjonen
ubestemt form flertall
suspensjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[suspaŋʃo:´n]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
jus
det å suspendere, dvs.
midlertidig stanse eller sette ut av kraft en ordning e.l. eller midlertidig
frata noen retten til å fungere i en stilling, delta i en aktivitet
e.l.
SITAT
-
stemmeretten ble suspendert for mottakere av fattighjelp. Denne suspensjonen var et uttrykk for at folk som måtte ha støtte fra det offentlige, ikke fortjente fulle statsborgerlige rettigheter(Kjersti Ericsson Gammel 153 2024)