Det Norske Akademis Ordbok

sopran

sopran 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sopranen, sopraner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sopranen
ubestemt form flertall
sopraner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sopra:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk soprano, av middelalderlatin superanus, avledet av latin super 'over', med henspilling på at stemmen ligger over alt
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
musikk
 kvinne- eller barnestemme i høyeste leie
1.1 
musikk, metonymisk
 person som synger sopran
2 
musikk
 høyeste kvinne- eller barnestemme i korsats
2.1 
metonymisk
 korseksjon som synger høyeste kvinne- eller barnestemme
3 
musikk
 sopranparti
4 
musikk, især i sammensetninger
 høyeste instrument av en bestemt type
1 
musikk
 kvinne- eller barnestemme i høyeste leie
EKSEMPEL
  • en arie for sopran
SITATER
  • hør på sopranen! Du verden for en klang!
     (Lillebjørn Nilsen Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen (2004) 125)
     | fra visen «En gammel sang om Fredrik II»
  • så kremtet [tanten] litt og sang med skjelvende sopran
     (Kjersti Scheen Ingen applaus for morderen LBK 1996)
1.1 
musikk, metonymisk
 person som synger sopran
 | jf. guttesopran
EKSEMPEL
  • Joan Sutherland regnes som en av sin samtids største sopraner
SITATER
  • eiendommelig er også rollefordelingen [i L’incoronazione di Poppea]. Nero og Ottone synges av kastrater, en tenor synger en gammel kone og den komiske tjeneren er sopran
     (Børre Qvamme Opera, operette og ballett gjennom tidene 20 1999)
  • en viktig sopran ble borte [fra koret]
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 163 1988)
2 
musikk
 høyeste kvinne- eller barnestemme i korsats
 | jf. diskant, alt, tenor, bass
2.1 
metonymisk
 korseksjon som synger høyeste kvinne- eller barnestemme
EKSEMPEL
  • det lød urent i sopranen
3 
musikk
 sopranparti
4 
musikk, især i sammensetninger
 høyeste instrument av en bestemt type
 | jf. sopransaksofon, sopranfløyte