finne
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; finnen, finner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
finnen
ubestemt form flertall
finner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fi`n:ə]
ETYMOLOGI
muligens beslektet med latin penna, pinna 'fjær,
vinge'
BETYDNING OG BRUK
1
zoologi
svømme- og styreorgan hos vannlevende dyr, især hos fisker
og hvaler
SITATER
-
Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,2 339
-
den tålmodige blågrå finnen … skar sjøen jevnt og sikkert, rolig og ubønnhørlig og ustanselig
-
ærlige og siviliserte mennesker bruker av haien bare leveren og finnene
-
landvirveldyrenes forføtter og bakføtter har utviklet seg fra fiskens parete finner; brystfinnene og bukfinnene(Naturen 2025/nr. 1/22)
1.1
sjøfart
innretning på fartøy (især skip) som skal gi stabil gang
og hindre rulling
; stabilisatorfinne
| jf. stabilisator