sville
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; svillen, sviller 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
svillen
ubestemt form flertall
sviller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svi`l:ə]
ETYMOLOGI
jf. dansk form svelle 'jernbanesville', fra tysk Schwelle, grunnbetydning '(dør)terskel'; beslektet med svill
BETYDNING OG BRUK
1
tversliggende kraftig planke, bjelke eller stykke betong
som underlag for skinner i skinnegang
; slipers
; tverrsville
SITATER
-
skinnelægningen [ruster] paa henraadnede sviller
-
hadde frakta bare ikke vært så lang, kunne disse et par hundre år gamle furuene … endt som sviller under ustanselig larmende jernbanetog i utkanten av Kristiania
-
de [gikk] mellom skinnene, på svillene av betong(Vigdis Hjorth Gjennom skogen 76 1986)