Det Norske Akademis Ordbok

svingene

30 treff

  • svingdommer

    substantiv dommer som har post i en av svingene på banen ...
  • svingbank

    substantiv svingbar bank (på tømmerslede) ...
  • skrenserekkverk

    substantiv autovern jf. skrensebrett, skrensemur ...
  • udossert

    adjektiv som ikke har dossering (i svingene) ...
  • bakskilt

    substantiv skilt med registreringsnummer bak på kjøretøy ...
  • isføre

    substantiv isete føre ...
  • speedway

    substantiv hastighetsløp for motorsykler på rundbane (oftest 400 m) hvor svingene ikke er dosert ...
  • sving

    substantiv svingende bevegelse som gjentas, enkelt svingende bevegelse (særlig med kropp, arm, hånd eller redskap), (slag)kraft i gjenstand som svinges, kraft, dreis svinget, dreid f...
  • longboarder

    substantiv person som står på longboard ...
  • veigrep

    substantiv (bil)dekks gripeevne jf. veikontakt ...
  • transportbilde

    substantiv bilde som på økonomisk måte viser hvordan en eller flere skikkelser i en film reiser fra ett sted til et annet ...
  • fraspark

    substantiv det å sparke fra med bena, f.eks. under skøyteløp, svømming e.l. ...
  • drifting

    substantiv (motorsport som benytter) kjøreteknikk som går ut på å få bilen til å sladde gjennom svingene på en kontrollert måte ...
  • bakhjul

    substantiv hjul på bakre del av kjøretøy til forskjell fra forhjul ...
  • mjaue

    verb si mjau, frembringe lyd som ligner på kattens mjau ...
  • bånn

    adjektiv, adverb helt ned, av lav kvalitet, helt jf. bunn ...
  • japs

    substantiv person fra Japan, se japaner, kjøretøy av japansk fabrikat jf. japsebil ...
  • clinch

    substantiv i clinchheftig kyssing ...
  • sakse

    verb hakke med øks eller kniv, klippe ut av en (annen) avis ikke holde skiene i samme vannrette plan i svevet, sette ben i kryss (under løping), havne på tvers (i vei) ...
  • kutte

    verb med et raskt snitt skjære (over), hugge (av, løs), beskjære redusere, slutte (med, på), fjerne ...
  • slingre

    verb svinge, slenge fra side til side, slenge, svaie løst hit og dit, dingle, sjangle, gjøre rullende sidebevegelse(r) i sjøgang jf. sjangle, slynge, slynge seg v&aeli...
  • ul

    substantiv det å ule (særlig om den enkelte gang), skrål hul, ulende lyd, jf. ule, dypt, hult, langtrukkent tut (av dampfløyte, signalhorn e.l.) ...
  • asosial

    adjektiv som viser eller vitner om likegyldighet eller manglende ansvarsfølelse overfor andre mennesker, som ikke tar hensyn til hele samfunnets beste som ikke vil eller kan tilpasse se...
  • strekk

    substantiv det å strekke(s), tøyd, utstrakt stilling som noe holdes i, forstrekning, den egenskap å kunne strekkes ut og trekke seg sammen igjen, hvil (i liggende stilling), d...
  • hjul

    substantiv rund skive som dreier rundt en aksel (til utførelse av rullebevegelse eller kraftoverføring), (roterende) sirkelformet skive (plassert under transportmiddel, kjør...
  • sosial

    adjektiv som gjelder livet i samfunnet, i selskap med andre, omgjengelig, som lever i samfunn og samarbeider på en mer eller mindre organisert måte som gjelder samfunnet og samfunn...
  • skrike

    verb utstøte uartikulert(e), høy(e), skingrende, hvinende lyd(er) (særlig under redsel eller smerte), utstøte høy(e), gjennomtrengende lyd(er), lyde sking...
  • henge

    verb feste (noe) på, til (noe), ta livet av, henrette ved kvelning i et rep som er festet i galge e.l., (gripe tak i og) holde seg (i), knytte, føye til være festet (ha ...
  • over

    preposisjon, adverb høyere i rang, myndighet, verdi, egenskap enn, i stilling, posisjon som skal beskytte, verne om, ved hjelp av, med forankring i på den andre siden av, videre enn (noe s...
  • verb bevege seg i jevn fart (i en retning) ved å flytte føttene (uten at begge føttene forlater bakken samtidig), bevege seg (ved hjelp av et fremkomstmiddel som bena h...

Viser treff 1 til 30 av 30 totalt