Det Norske Akademis Ordbok

svoger

svoger 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; svogeren, svogre
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
svogeren
ubestemt form flertall
svogre
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svå:´gər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk swāger
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet, sjelden
1.1 
svigersønn
1.2 
mann sett i forhold til hans barns svigerfar, svigermor
SITAT
2 
mann i samme generasjon som man er i familie med gjennom ekteskap (eller samboerskap)
; ektefelles bror
; ektemann til søsken eller til ektefelles søsken
 | jf. svigerinne
SITATER
  • jeg får vel hilse på min nye svoger
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 154 1873)
  • det var min forhenværende svoger som ringte
     (Egil Rasmussen Sonjas hjerte 102 1953)
  • åpningsscenen hos søsteren og svogeren ble en av sendingens beste
     (Anton Rønneberg Ti års fjernsynsteater 94 1971)