symre
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; symren / symra, symrer 
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
symren / symra
ubestemt form flertall
symrer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sy`mrə]
ETYMOLOGI
avledet av norrønt sumar 'sommer', grunnbetydning 'blomst som varsler sommeren'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
vårblomst, især plante i slekten Anemone i
soleiefamilien, f.eks. blåveis eller hvitveis (blåsymre, hvitsymre)
SITATER
-
symrer, symrer saa fine, saa skjære
-
hvilke argumenter er det som får hvitveis til å skyte opp gjennom gammelt gress? Våren åpner sorga. Symre, sa Sigrid, hun var symra mi(Ingrid Storholmen Bloddråpetall 9 2024)