Det Norske Akademis Ordbok

tøffing

tøffing 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tøffingen, tøffinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tøffingen
ubestemt form flertall
tøffinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tø`f:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av tøff med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 tøff person (eller dyr)
 | jf. barsking
SITATER
  • [skole]klassene har lett for å velge de rappkjeftede tøffingene som sine talsmenn [i elevrådet]
     (Glåmdalen 1971/16/12/4)
  • til tross for et visst voldsbruk er han ingen hard tøffing
     (Bjørn Carling Norsk kriminallitteratur gjennom 150 år 188 1976)
  • rødhåret tøffing på Bravo-plattformen
     (Håkon Gundersen Blow out! 130 1977)
  • vakre, rike kvinner som søkte spenning hos en norsk tøffing og krigshelt
     (Vigdis Stokkelien Balladen om Molly Malone 27 1987)
  • lemenet er en tett og kompakt tøffing
     (Arnodd Håpnes Dyrespor 131 2021)
  • før i tiden bodde det mange fangstfolk på Svalbard. Dette var noen tøffinger, som bodde i små hytter langt fra andre mennesker
     (Maria Philippa Rossi Arktiske mysterier 22 2025)