Det Norske Akademis Ordbok

tørkes

25 treff

  • torskemel

    substantiv fôrmel av torskehoder og ben som tørkes og finmales ...
  • brett-tørker

    substantiv skapformet tørker hvor det som tørkes (f.eks. fargestoffer eller farmasøytiske produkter) ligger på uttagbare brett ...
  • tebusk

    substantiv opprinnelig østasiatisk busk i familien Theaceae med hvite blomster og flerårige blad som kan tørkes til te vitenskapelig navn Camellia sinensis ...
  • damptørker

    substantiv tørker som er indirekte oppvarmet med damp, f.eks. en tørkesylinder hvor godset (det som skal tørkes) føres frem med en rotor med skrueformede skovler, bru...
  • gjenferdsaktig

    adjektiv som minner om, er karakteristisk for gjenferd ...
  • tørketårn

    substantiv tårn for tørking av f.eks. cellulose, papp, garn og slanger, ofte med heiseinnretning som holder det som skal tørkes, i bevegelse ...
  • tørkehelle

    substantiv (stein)helle plassert over ovn, ildsted og brukt til å tørke korn på jf. tørkeovn ...
  • tørkesylinder

    substantiv sylinder til tørking av papir i papirmaskin, damptørker ...
  • fiskeberg

    substantiv berg som det tørkes fisk på, stor fiskestim jf. berg ...
  • linnsalte

    verb salte lett ...
  • hatteskygge

    substantiv skygge, brem på hatt jf. lueskygge ...
  • tørketrommel

    substantiv stor, roterende trommel hvor kjøtt og ben males og samtidig tørkes, trommel for tørking av papir, jf. tørkesylinder, oppvarmet trommel for tørking...
  • overblåse

    verb ved hjelp av blåseteknikk eller klaffer frembringe toner i et høyere register, spille for sterkt, sende (luftstrøm) mot eller langs noe ...
  • kommag

    substantiv hælløs sko laget av reinskinn jf. finnsko ...
  • botfor

    substantiv stor sokkelignende støvel, særlig til å ha utenpå annet fottøy ...
  • såte

    substantiv kjegleformet haug (med avrundet topp) av halvtørt høy, raket og lagt sammen til videre tørking og til bedre bevaring mot regn, rund, sammenkastet haug (særl...
  • høy

    substantiv fôrplanter som er slått og tørket eller behandlet på annen måte for å brukes til dyrefôr, slått gress jf. brunhøy, surhø...
  • spile

    verb strekke, spenne (ut), åpne vidt jf. oppspile ...
  • leire

    substantiv finkornet, seig og lett formbar jordart som blir hard når den tørkes eller brennes, og som bl.a. brukes til keramikk, jf. blåleire kvikkleire, leirjord, lag eller ...
  • prekevere

    verb ta sine forholdsregler, berge seg behandle, plassere ...
  • først

    adverb før alt annet, alle andre, i den første del, ikke før motsatt sist, fremst, øverst engangallikevel ...
  • tørke

    verb gjøre tørr, mindre våt, gjøre tørr ved å fjerne naturlig fuktighet, gni, stryke (med hånd, klut e.l.) for å fjerne fuktighet, st&os...
  • blokk

    substantiv større (ofte mer eller mindre firkantet) stykke av solid materiale, særlig av stein, tre e.l., jf. fjellblokk, steinblokk, treblokk, stor trekloss, stabbe til å hu...
  • presse

    verb øve trykk, ved trykk bringe, holde (noe) i en bestemt stilling (eller tilstand), bane seg vei, klemme seg frem (gjennom, mot noe som øver mottrykk) sette (noe) under try...
  • skinn

    substantiv (mykt) ytre dekke på dyrekropp eller (især i uttrykk og spesielle talemåter) menneskekropp, (menneske)kropp, (utholdende, standhaftig) person, menneske jf. ham, avfl...

Viser treff 1 til 25 av 25 totalt