Det Norske Akademis Ordbok

"ta med seg"

56 treff

  • alkoholkvote

    substantiv tillatt mengde alkoholholdige drikkevarer som man kan ta med seg til Norge fra utlandet ...
  • nøkkelklar

    adjektiv nøkkelferdig ...
  • sekstom

    substantiv sekstoms spiker ...
  • babykino

    substantiv kino for spedbarnsforeldre hvor de kan kan ta med barna ...
  • flyturist

    substantiv turist som reiser med fly ...
  • båtskott

    substantiv rom foran eller bak i båt jf. akterskott, forskott ...
  • bluese

    verb spille blues ...
  • meiose

    substantiv celledeling hvor morcellens kromosomer deles likt mellom de to nye cellene til forskjell fra mitose ...
  • bededagshelg

    substantiv bededag, (inntil 1951) tiden fra og med bededag til og med den følgende søndag ...
  • separerbar

    adjektiv som lar seg adskille, separere ...
  • kontaktlærer

    substantiv lærer i grunnskole eller videregående skole som har hovedansvar for en elevgruppe, og som også er bindeledd mellom skolen og elevenes foresatte jf. klassestyrer, kla...
  • sladrerokk

    substantiv gammeldags rokk (som man kunne ta med seg når man kom sammen for å prate) til forskjell fra hjulrokk ...
  • smugle

    verb ulovlig ta med seg (vare over grensen), ta med seg mot gjeldende regler eller uten andres viten liste, lure (inn noe) ...
  • harstadværing

    substantiv person som bor i og/eller er fra Harstad i Troms ...
  • vagitorium

    substantiv stikkpille som føres inn i skjeden ...
  • vinekspert

    substantiv person som er ekspert på vin ...
  • hundepose

    substantiv liten pose til å plukke opp hundelort med ...
  • mammablogger

    substantiv person som blogger om livet som mamma (ut fra egne erfaringer) ...
  • akebrett

    substantiv brett til å ake med jf. akebakke ...
  • luftmadrass

    substantiv oppblåsbar (gummi)madrass ...
  • vuvuzela

    substantiv sørafrikansk primitivt blåseinstrument, særlig brukt av supportere på fotballkamper ...
  • poengdeling

    substantiv deling av poengene ved uavgjort resultat i seriekamp ...
  • stoppegarn

    substantiv garn til å stoppe hull med ...
  • avhente

    verb hente for å ta med seg (noe som er lagt av til en) ...
  • ferdaråd

    substantiv samling av turdeltagere, råd som gis ved slik samling ...
  • påpakk

    substantiv påpakning ...
  • landeveisrøver

    substantiv røver som overfaller folk på landeveien, freidig, pågående person ...
  • badestrand

    substantiv strand som er egnet eller regulert til bading ...
  • bortføre

    verb føre bort, av sted, ta med seg (en person) med makt og uten tillatelse ...
  • radiolytter

    substantiv person som lytter til radioutsending jf. lytte, kortbølge, amatørradio ...
  • afterski

    substantiv sammenkomst etter aktiviteter på ski (f.eks. slalåm eller skitur), sted for sammenkomst etter aktiviteter på ski ...
  • uvane

    substantiv uheldig, dårlig vane jf. uskikk ...
  • israelitt

    substantiv person tilhørende det semittiske folk Israel (særlig i bibelsk tid og om eldre forhold), israeler ...
  • tannbørste

    substantiv liten børste brukt til å børste tennene med, kort og stiv liten mustasje ...
  • gjenglemme

    verb glemme å ta med seg ...
  • langfingret

    adjektiv som har lange fingre, som er tilbøyelig til å naske og stjele ...
  • kødd

    substantiv ugagn, tull ...
  • hjemføre

    verb føre, bringe, ta (med seg) hjem, bringe med seg, innføre fra utlandet ...
  • stikling

    substantiv avskåret liten gren eller kvist som settes i jorden for å gro, jf. avlegger og settekvist, pode ...
  • uavgjort

    adjektiv uoppgjort, ikke avgjortsom ender med likt resultat for begge parter, slik at ingen vinner ...
  • grabbe

    verb gripe tak i (for å få, ha konroll på eller ta med seg), løfte, flytte med grabb ...
  • raide

    verb plyndre, utføre raid, razzia, kuppe, jf. raid, lete (raskt og grundig) gjennom (noe) og ta med seg alt man finner av interesse jf. plyndre ...
  • raske

    verb skrape, rote (i avfall), samle, snappe ...
  • røve

    verb bortføre, plyndre, stjele, ta fra ...
  • rukkel

    substantiv rallende lyd, (samling) skrøpelige, verdiløse ting, noe (især bygning) som er falleferdig, henger dårlig sammen ...
  • sporløs

    adjektiv som man ikke kan se sporene til, som ikke etterlater, har etterlatt spor (og dermed ikke kan finnes igjen) ...
  • snadder

    substantiv ekstra god mat, godterier, lekre damer, pikante detaljer (som ikke er tilgjengelige for allmennheten), gjenstander, foreteelser, hendelser e.l. som er høyt verdsatt, popul&aeli...
  • reise

    verb bryte opp (og forlate et sted, begynne en reise), forlate sitt tilholdssted (for lengre tid), forlate, fratre sin tjeneste, fare, sette (fort, plutselig) av sted (og bli borte), g&ari...
  • hjem

    adverb til hjemmet (den bolig hvor man har sitt hjem) eller til hjemstedet, til hjemlandet, til himmelen ...
  • flytte

    verb føre (noe) fra ett sted til et annet, bevege seg skifte bolig, oppholdssted, reise fra sted til sted skifte tjeneste, stilling e.l. ...
  • hente

    verb gå, reise etter (noe eller noen) og ta med seg tilbake, hente barn i barnehagen, ta skaffe (seg), overta (fremmed kulturfenomen, idé, uttrykk e.l.) (prøve å)...
  • grav

    substantiv utgravd hulrom i jorden, plass, rom (til musikere, orkester) som ligger lavere enn (og mellom) scene og tilskuerplasser, utgravd hulrom til å fange ville dyr i jf. sandgrav, jor...
  • stryke

    verb bevege hånden lett, forsiktig over (ofte som kjærtegn), med (langsom) glidende håndbevegelse bringe (til et bestemt sted eller i en bestemt retning), presse (rogn og...
  • leve

    verb være til som biologisk vesen, være i live, føle seg (fullt og helt) hjemme, lykkelig i tilværelsen, gjennom sitt liv bli til (det som en tilføyet beste...
  • med

    preposisjon, adverb henge med noen i tillegg til, medregnet stå på god fot med noen holde tritt med, kunne måle seg med, komme/stå/være på/i høyde med, bef...
  • under

    preposisjon, adverb innenfor, på innsiden (av skall, klær e.l., ofte nærmest kroppen), ...

Viser treff 1 til 56 av 56 totalt