Det Norske Akademis Ordbok

taburett

taburett 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; taburetten, taburetter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
taburetten
ubestemt form flertall
taburetter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tabure´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk tabouret, diminutiv av tabour, eldre form av tambour 'tromme', betegnelsen viser til at formen minner om en tromme; i denne betydningen etter den gamle skikk at ministrene i statsråd satt på taburetter, mens de kongelige hadde lenestoler
BETYDNING OG BRUK
1 
stol på fire ben, uten armlener og ryggstø
 | jf. krakk
SITATER
  • Pythia paa viisdomsstolen [er] fruen paa tabouretten
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 288)
  • [Tesman] sætter sig på en taburet ved ovnen
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 157 1890)
     | i sceneanvisning
  • [hun satt] paa taburetten foran sengen
     (Sigrid Undset Jenny 321 1911)
  • aldrig i livet, brølte Paalsen i tragten, saa et snes telefonider, som sat og lyttet betat, holdt paa at falde av taburetterne
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 64 1929)
  • mor satt stille i en stol med foten på en taburett og leste
     (Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen 55 1958)
1.1 
sammenleggbar, lett flyttbar stol uten armlener og ryggstø og med sete av seilduk, markiseduk e.l.
SITAT
  • moderen [stod] reiseklædt med salmebog og taburet i haanden
     (Nils Collett Vogt Familiens sorg (1914) 67)
     | til å sitte på i kirken
2 
politikk, metonymisk
 sete i regjering eller folkevalgt forsamling
 | jf. ministertaburett
SITATER
  • nu maa du ej sove paa din taburet, men styre og vove selv uden budget
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 504)
  • den fabel, at herr Grack selv ikke skulde ha ønsket en taburet, saa magtglad og ærgjerrig, som han hadde vist sig
     (Peter Egge Inde i Fjordene 283 1920)
  • jf.
     
    denne gjengen [ville] stemme for nær tredve prosent av aksjene i selskapet. Nå var de ute etter taburetter
     (Torgrim Eggen Gjeld 171–172 1992)