Det Norske Akademis Ordbok

talerne

11 treff

  • toastmaster

    substantiv person som introduserer (skål)talerne under festmiddag ...
  • påhøre

    verb høre på (opplesning, foredrag, forhandling e.l.) ...
  • øyefeste

    substantiv det å ha øynene, blikket festet (på noe(n)), noe man fester eller kan feste blikket på ...
  • avløse

    verb gi syndsforlatelse, gjøre (noen) fri fra et arbeid e.l. ved å tre i dennes sted, komme, tre istedenfor, følge, inntreffe (umiddelbart) etter ...
  • punktmarkering

    substantiv markering (i form) av punkt(er), det å punktmarkere, kortvarig markering som har som siktemål å oppnå oppmerksomhet om en sak eller et syn ...
  • taler

    substantiv person som snakker, jf. baktaler, buktaler, person som har til yrke å tale offentlig og gi undervisning i veltalenhet, forkynner, person som holder tale ved en bestemt anledn...
  • introdusere

    verb føre inn, skaffe adgang for (en person i et hjem, i et selskap, i selskapslivet e.l.), få (to man kjenner) til å hilse på hverandre (særlig ved en form...
  • poeng

    substantiv tallverdi brukt til måling og rangering, beregningsenhet for tap og vinning (i konkurranser, spill o.l.), beregningsenhet brukt ved vurdering (av prestasjoner, egenskaper e.l.),...
  • kjønn

    substantiv slags, etterkommere jf. alskjøns, alskens, en av de to grupper som et individ hører hjemme i ut fra forplantningscellenes art, tilhørighet til en av disse gruppen...
  • signal

    substantiv fysisk hendelse (f.eks. variasjon i spenning, strøm, lys, lydbølge) som er bærer av informasjon fra en sender til en mottager, (enhver form for) elektrisk impuls, ...
  • av

    preposisjon, adverb bort fra, utenfor, ut av, med hensyn til, om, vekk, borte, fra (ved angivelse av en stilling, en beliggenhet), bort (så det som dekker, berører eller står i sammen...

Viser treff 1 til 11 av 11 totalt