Det Norske Akademis Ordbok

utbulning

utbulning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; utbulningen, utbulninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utbulningen
ubestemt form flertall
utbulninger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til utbulne og bulne ut; se bulne; avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
parti, område som buler utover
; utbuet parti
SITATER
  • naturlige kurver er tillatt i rimelig utbulning både foran og bak
     (Ebba Haslund Kvinner, fins de? 77 1980)
  • en liten utbulning på tarmen
     (Alexander Brenning Trist som en matros 54 1995)
  • en liten utbulning nord for Tammerfors
     (Bengt Calmeyer Vitner 143 1999)
  • odden ser udramatisk ut på kartet, en knapt synlig utbulning på Vest-Saharas kyst
     (Erika Fatland Sjøfareren 43 2024)