Det Norske Akademis Ordbok

tannleger

12 treff

  • vannbor

    substantiv bor til å bore etter vann med, vannavkjølt bor, brukt av tannleger ...
  • dentaldepot

    substantiv spesialforretning som selger utstyr, instrumenter og materialer til tannleger og dentalingeniører ...
  • implantologi

    substantiv læren om implantasjon(er) ...
  • tannlegehøyskole

    substantiv offentlig høyskole som utdanner tannleger fra 1959: Det odontologiske fakultet (ved et universitet) ...
  • benzensprit

    substantiv 96 % etylalkohol tilsatt (denaturert med) 0,25 % benzen, brukt vesentlig av leger, tannleger og veterinærer tidligere kalt bensolsprit ...
  • nevropsykiatrisk

    adjektiv som gjelder (læren om) psykiatriske symptomer og tegn ved organiske sykdommer og skader i sentralnervesystemet jf. nevropsykiatri ...
  • disiplinfag

    substantiv fag som tilhører en akademisk disiplin til forskjell fra profesjonsfag ...
  • profesjonsfag

    substantiv fag som tilhører en profesjonsutdannelse til forskjell fra disiplinfag ...
  • flervalgsprøve

    substantiv prøve som består av oppgaver hvor man skal velge mellom flere oppgitte svaralternativer jf. flervalgsoppgave ...
  • plikttjeneste

    substantiv tvungen tjeneste (f.eks. i forsvaret, politiet) etter endt skoleutdanning ...
  • utdanne

    verb utforme, utvikle (evne, ferdighet) ferdig, foredle, forfine (ånd, vesen) gi (person) (formalisert) opplæring i fag, kunst, håndverk (som forberedelse til yrkeslivet...
  • annen

    determinativ (demonstrativ); tradisjonelt: påpekende pronomen som er (helt) forskjellig fra eller står i motsetning til noe(n), vanligvis til en(e), (noe) som ikke er identisk med noe av samme slag, noen som ikke er samme person (som noen...

Viser treff 1 til 12 av 12 totalt