Det Norske Akademis Ordbok

teint

teint 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; teinten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
teinten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tæint]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk teint
BETYDNING OG BRUK
litterært
 hudfarge
; (naturlig) ansiktsfarge
SITATER
  • hun har en teint som en æbleblomst
     (Camilla Collett Fortællinger 178 1861)
  • jovist var hun vakker endnu, men teinten saa lidt anstrengt ut
     (Øvre Richter Frich Halvkunstnere 28 1925)
  • farve håret i overensstemmelse med sin teint
     (A-magasinet 07.02.1931/12)
     | fra artikkelen «Det kvinnelige skjønnhetsideal gjennem tidene»
  • han har fått dypere teint av vårsolen
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
  • overført
     
    den nasjonale teinten
     (Christine Amadou Bysantinerne 210 2025)