telemark
substantiv
BØYNINGen; telemarken, telemarker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
telemarken
ubestemt form flertall
telemarker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[te:`ləmark]
ETYMOLOGI
forkortet form av telemarkskjøring
BETYDNING OG BRUK
skiidrett
kjøring nedoverbakke på ski med støvel festet kun ved
tåen (telemarksski), især i løssnø
SITAT
-
jeg har sett ham … gjøre telemarken oppe i Mittenwald, så snespruten bruste som en eventyrlig vifte omkring ham