telematiker
substantiv
BØYNINGen; telematikeren, telematikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
telematikeren
ubestemt form flertall
telematikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[teləma:´tikər]
ETYMOLOGI
avledet av telematikk med suffikset -iker
BETYDNING OG BRUK
person med telematikk som
fag, yrke