tiæring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tiæringen, tiæringer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tiæringen
ubestemt form flertall
tiæringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ti:`æriŋ]
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av åre
BETYDNING OG BRUK
båt med ti årer
SITAT
-
to av båtene som lå lagret der [i sjøhuset som brant] var enestående. Det var en seksæring og en tiæring(Stavanger Aftenblad 14.05.2003/5)