Det Norske Akademis Ordbok

"til grunne"

74 treff

  • tilgrunne

    adverb se gå til grunne ...
  • polcelle

    substantiv liten celle som under modningsdelingen avsnøres fra egget og senere går til grunne ...
  • landsulykke

    substantiv ulykke som rammer et helt land ...
  • skipsulykke

    substantiv ulykke som rammer et skip ...
  • holokrin

    adjektiv holokrin kjertel ...
  • vinland

    substantiv land som produserer og selger (mye) vin ...
  • fløyelsskjorte

    substantiv skjorte av fløyel ...
  • forfares

    verb se forfare ...
  • gurubevegelse

    substantiv nyreligiøs bevegelse, mest med hinduisk bakgrunn, med guruer til ledere av yoga og meditasjon ...
  • gepider

    substantiv medlem av en germansk folkegruppe som skal ha utvandret fra Norden og som til slutt bosatte seg i den romerske provinsen Dacia, hvor deres rike gikk til grunne i 567 e.Kr. ...
  • kalking

    substantiv det å kalke(s), lag av påstrøket kalk ...
  • rabundus

    adverb gå rabundus ...
  • hundeår

    substantiv et menneskeår ganget med syv, relativt system brukt for måle hunders alder, år med dårlige konjunkturer jf. gå i hundene ...
  • bederve

    verb få (næringsmidler) til å råtne, jf. bedervet, forurense ...
  • sømmerske

    substantiv syerske ...
  • dommedagsprofeti

    substantiv profeti om dommedag, budskap om at noe vil gå til grunne ...
  • forkrenkelig

    adjektiv som en gang må gå til grunne ...
  • svinekjøtt

    substantiv kjøtt av svin ...
  • verdensbrann

    substantiv brann som (etter visse religioners eller sekters lære) skal legge hele verden øde, krig eller annet ødeleggende fenomen som sprer seg over store deler av verden j...
  • dødskamp

    substantiv (refleks)bevegelser og sjelelig uro før døden inntrer, det å kjempe mot å gå til grunne ...
  • agoni

    substantiv (refleks)bevegelser og sjelelig uro før døden inntrer, kamp mot å gå til grunne ...
  • eva

    substantiv (typisk) kvinne jf. evadatter, adam ...
  • henfalle

    verb (gradvis) gå til grunne, jf. henfallen, desintegrere ...
  • omsonst

    adjektiv som er uten verdi, forgjeves ...
  • skarpretter

    substantiv person som fullbyrder dødsdommer, især ved halshugging, til forskjell fra bøddel, som især utfører andre former for henrettelser, person som er ansva...
  • forkomme

    verb la gå tapt, gå til grunnegå tapt ...
  • menneskehånd

    substantiv et menneskes hånd, menneskemenneskelig inngripen ...
  • ruin

    substantiv (rest av) sammenstyrtet byggverk eller bygningsmasse, ussel, verdiløs rest av noe som opprinnelig var større eller bedre, (økonomisk) ødeleggelse, underg...
  • unødig

    adjektiv som ikke er påkrevd, som skjer i utrengsmål, uten nytte eller hensikt ...
  • segne

    verb sige sammen, falle sammen, bukke under (under stor byrde eller påkjenning) gå til grunne ...
  • fortapt

    adjektiv bortkommen, som er gått eller er dømt til å gå (religiøst, moralsk) til grunne, som må gå til grunne, hensunken (i tanker om, i betraktn...
  • ad undas

    adverb gå ad undas ...
  • martyrium

    substantiv det å ofre livet eller utstå lidelser for sin tros eller overbevisnings skyld, langvarig, uforskyldt lidelse ...
  • nedenom

    preposisjon og adverb i bue omkring nedenfor jf. neden ...
  • undergå

    verb gå under, være, bli gjenstand for, gjennomgå (en forandring, utvikling e.l.)gjennomgå, oppleve (noe tungt eller vondt) ...
  • rennestein

    substantiv stein med uthugget avløpsrenne for vann fra tak(renne), især (steinsatt) renne langs fortauet, avløpsrenne for vann på skipsdekk (langs rekken) eller i skips...
  • ruinere

    verb få (byggverk, bygningsmasse) til å rase sammen, ødelegge, få (noe(n)) til å tape formuen, gå til grunne økonomiskhandle så man tape...
  • dunk

    substantiv tønnelignende beholder, kar (især av metall eller plast) jf. vanndunk, brennevinsdunk, søppeldunk ...
  • elskov

    substantiv kjønnslig betonet kjærlighet ...
  • omkomme

    verb dø ved ulykke eller annen ytre omstendighet, gå til grunne drepe ...
  • fortape

    verb tape, miste helt, miste, gå glipp av (retten til noe) gå religiøst, moralsk til grunne, forsvinne ...
  • uskyldig

    adjektiv ikke skyldig, som uttrykker skyldfrihet, ren samvittighet som er upåvirket av ondskap, som er preget av eller gir inntrykk av ufordervethet, seksuelt uerfaren harmløsbesk...
  • meningsløs

    adjektiv som ikke gir mening, urimelig som er eller skjer uten plan og hensikt ...
  • prostitusjon

    substantiv beskjemmelse, det å tjene penger på seksuelle tjenester ...
  • heis

    substantiv innretning til transport av personer eller gods mer eller mindre vertikalt, jf. fjellheis, skiheis, personheis, vareheis, øvre hjørne på trekantet seil ...
  • råtne

    verb bli råtten, bli råtten, late seg se dra, jf. råtten ...
  • havarere

    verb lide havari, bli (total)skadet, slutte å fungere (under reise) bli hindret i å komme videre som følge av at transportmiddelet havarerer, gå til grunne, skad...
  • forlise

    verb tape, gå under, lide skipbrudd jf. forlis, gå til grunne (særlig pga. moralske eller sosiale vanskeligheter) jf. havarere ...
  • smuldre

    verb løse seg opp i smådeler (ved knusing, slit eller ved forvitring, morkning), langsomt gå i oppløsning knuse, slå, støte til små stykker ell...
  • ramle

    verb larme, bråke (med gjentatt kraftig lyd), bevege seg (fremover eller nedover) med larm, støy, styrte, falle (plutselig og voldsomt), styrte sammen, gå til grunne (...
  • drukne

    verb omkomme, dø ved kvelning i vann (eller annen væske), få respirasjonssvikt som følge av at munn og nese kommer under vann eller annen væske, (være...
  • logikk

    substantiv del av filosofien som handler om lover, prinsipper for følgeriktig tenkning, formalisert system som uttrykker regler for følgeriktige slutninger (evne til) følger...
  • bukke

    verb bøye seg, gjøre en bøy i bøye overkroppen forover og tilbake igjen, bukke under (for)gjøre en kjempetabbe ...
  • forgå

    verb gå bort, forsvinne for (noen) jf. forganget, gå til grunne, ta overhånd for, handle moralsk forkastelig jf. forse seg ...
  • akkord

    substantiv ordning som er kommet i stand ved innrømmelse fra én eller begge parter, overenskomst hvor långiveren frafaller en del av sine krav eller gir utsettelse med betal...
  • forloren

    adjektiv tapt, dømt til undergang, som er gått moralsk (sosialt) til grunne kunstig, som etterligner en annen, mer kostbar rett, f.eks. av viltkjøtt falsk ...
  • kjød

    substantiv menneskes eller dyrs kropp, organisme, især menneskekroppens forgjengelige aspekt med vekt på dens syndige, lavere tilbøyeligheter, avstamning til forskjell fra &ar...
  • ødelegge

    verb gjøre ende på, tilintetgjørende skade (uopprettelig), skade psykisk, følelsesmessig, spolere sløse bortfå (noen) til å gå til grunn...
  • flagg

    substantiv stykke stoff (som oftest rektangulært) som med sine farger og mønstre symboliserer noe bestemt, f.eks. en nasjon eller et firma, jf. admiralsflagg, tollflagg, fane og vi...
  • berge

    verb bringe (fôr, fangst e.l.) til et trygt lagringssted, føre, hjelpe (noe eller noen) bort fra (livs)fare eller vanskeligheter, få, hjelpe (noen) til å klare se...
  • styrte

    verb rulle, rase, velte (ned) i voldsom fart, renne, strømme i bratt fall og voldsom fart, falle, synke bratt, loddrett falle, rase (ned), kaste seg (hodekulls, uoverveid, impulsivt...
  • grunn

    substantiv (stykke av den) øverste jordoverflate, område sett ut fra eierskap, område betraktet ut fra dets historie eller betydning lag som ligger (dypt) under overflaten, no...
  • hund

    substantiv temmet rovdyr i hundefamilien, vitenskapelig navn Canis familiaris, flyvende hundperson som er, fremstår som rå, brutal eller feig, ussel, djevelen liten håndvogn ...
  • grav

    substantiv utgravd hulrom i jorden, plass, rom (til musikere, orkester) som ligger lavere enn (og mellom) scene og tilskuerplasser, utgravd hulrom til å fange ville dyr i jf. sandgrav, jor...
  • tape

    verb miste, (plutselig eller gradvis) bli foruten (egenskap, følelse e.l.), gå glipp av, lide tap ved handel, spill e.l., forspille (verdifull, kostbar tid), miste, lide tap a...
  • ønske

    verb ha lyst til eller lengsel etter, ville velge, drømme, fantasere om, håpe på å få, villeville ha ...
  • fall

    substantiv det å falle, elvevann som faller ned fra større eller mindre høyde, bølge som bryter, sted hvor det har vært ras, utglidning, skred, firing av alle fa...
  • velte

    verb bevege seg (tungt) (fremover) rundt sin akse, rulle, bølge (tungt, voldsomt), komme, strømme, drive i (tunge) rullende, bølgende masser eller dotter, strøm...
  • kjøre

    verb drive frem, styre (trekkdyr eller kjøretøy med trekkdyr spent foran), drive frem og styre, manøvrere ((motorisert) kjøretøy eller redskap), drive, s...
  • henge

    verb feste (noe) på, til (noe), ta livet av, henrette ved kvelning i et rep som er festet i galge e.l., (gripe tak i og) holde seg (i), knytte, føye til være festet (ha ...
  • falle

    verb bevege seg (ufrivillig) ovenfra og nedover, munne (ut i), ikke holde seg stående mellom nedslag og fallgrense, (plutselig) bevege seg, gli eller trekkes ned eller til siden, bli...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...
  • under

    preposisjon, adverb innenfor, på innsiden (av skall, klær e.l., ofte nærmest kroppen), ...
  • til

    preposisjon, adverb mot, med tanke på, for, mot, av, i, i, i forbindelse med, når det gjelder, som, ved, ut over det som er nevnt, ...

Viser treff 1 til 74 av 74 totalt