tire
verb
BØYNINGtirte, tirt, tiring 
preteritum
tirte
perfektum partisipp
tirt
verbalsubstantiv
tiring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ti:`rə]
ETYMOLOGI
til tir
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
tindre
; stråle
2
dialektalt
ulme (med svak glød)
3
dialektalt
fare gjennom kroppen
; stråle ut
SITAT
-
siden tirer det koldt i huden