Det Norske Akademis Ordbok

tohjuling

tohjuling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tohjulingen, tohjulinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tohjulingen
ubestemt form flertall
tohjulinger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av hjul med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
kjøretøy på to hjul
; motorsykkel
; tohjulssykkel
SITATER
  • bortimot håpløst for den som vil ta seg frem med en tohjuling
     (Aftenposten 1965/338/2/1)
  • «dragsuget» fra biler [er] farlig for «tohjulinger»
     (Aftenposten 1965/388/6/2)
  • overalt kommer en usannsynlig samling av to-hjulinger farende
     (Gunnar Filseth Rød monsun 63 1976)
     | skildring fra Saigon
  • noen sykler [ble] utplassert som flyktningene kunne benytte på strekningen fram til Bjørknessjøen. Den store utfordringen var å bringe tohjulingene tilbake til startpunktet
     (Ingar Sletten Kolloen Hvis vi overlever 258–259 2024)