Det Norske Akademis Ordbok

tonene

94 treff

  • stamtone

    substantiv en(hver) av tonene uten fortegn, dvs. tonene i c-dur-skalaen (c, d, e, f, g, a, h) ...
  • glissando

    adverb med tydelig glidende overgang mellom tonene jf. portamento ...
  • koppel

    substantiv innretning i orgel som forbinder tonene fra ett manual med de tilsvarende tonene fra et annet med dettes register, eller med en høyere eller dypere oktavtone, slik at to eller ...
  • harpebarm

    substantiv barm eller bryst på harpe som tonene strømmer ut fra ...
  • trollstille

    substantiv stille i tonene(a - e1 - a1 - ciss2) med tilhørende spesielt stille av understrengene ...
  • kirkedal

    substantiv dal hvor det ligger en kirke ...
  • pianola

    substantiv automatisk piano ...
  • elorgel

    substantiv orgel hvor tonene frembringes ved elektriske svingninger jf. hammondorgel ...
  • legato

    adverb uten opphold mellom tonene i noteskrift markert med en lang bue ...
  • sopranstemme

    substantiv sopran, høyeste kvinne- eller barnestemme i flerstemmig vokalsats ...
  • jazzverden

    substantiv (fellesbetegnelse for) alt det som har med jazz å gjøre jf. verden ...
  • kjærlighetssang

    substantiv sang som handler om kjærlighet jf. kjærlighetsdikt ...
  • tokaiervin

    substantiv tokaier ...
  • fiss

    substantiv tonen f hevet et halvt tonetrinn ...
  • bass-streng

    substantiv streng som frembringer de dypeste tonene på et strengeinstrument, streng til bass (bassgitar eller kontrabass) ...
  • gullharpe

    substantiv harpe av gull ...
  • pipeorgel

    substantiv orgel hvor tonene dannes ved hjelp av komprimert luft i rørformede piper til forskjell fra bl.a. harmonium ...
  • solmisere

    verb utføre sangøvelse som går ut på å treffe de riktige tonene og synge dem med deres gamle italienske stavelsesnavn (do, re, mi osv.) ...
  • arpeggio

    adverb med tonene i en akkord spilt etter hverandre istedenfor samtidig ...
  • altstemme

    substantiv alt jf. cellostemme ...
  • sørgemarsj

    substantiv langsom (dempet) marsj som spilles i sørgetog ved begravelse, gang, vandring (i takt med sørgemarsj) som markering av sorg, dødsfall ...
  • tåspissdans

    substantiv kunstdans, ballettdans hvor (den kvinnelige) danseren beveger seg på tåspissene med tåspiss-sko ...
  • blåseinstrument

    substantiv instrument hvor musikeren frembringer tonene med luft fra lungene jf. aerofon ...
  • atterklang

    substantiv gjenklang ...
  • brudemarsj

    substantiv bryllupsmarsj, bruremarsj ...
  • høyfrekvens

    substantiv frekvensområde med svingninger med frekvens over den til de hørbare tonene (over ca. 20 000 Hz) jf. lavfrekvens ...
  • sigøynermusikk

    substantiv musikk ansett som typisk for rom, med hyppige rubatoer, temposkifter og karakteristiske intervaller jf. sigøynermoll ...
  • naturinstrument

    substantiv blåseinstrument som bare kan gi tonene i naturtonerekken jf. ventilinstrument ...
  • stofflighet

    substantiv det å være stofflig, konkret ...
  • ståpels

    substantiv kroppshår som reiser seg ...
  • sømløs

    adjektiv uten sømmer eller skjøter, uten merkbare overganger ...
  • diskokule

    substantiv lysende, roterende kule som henger i taket, særlig over dansegulvet på diskotek jf. diskolys ...
  • trestrøken

    adjektiv trestrøken oktavsom ligger i trestrøken oktav betegnes med et lite, hevet tretall (f.eks. e3) eller en tredobbelt apostrof (e''') ...
  • underklang

    substantiv klang (lavere, dypere, inderligere enn hovedtonen eller hovedklangen) som klinger svakt, dempet sammen med eller under de andre tonene, jf. undertone, undertone ...
  • klander

    substantiv det å klandre ...
  • lirumlarum

    interjeksjon ...
  • enstrøken

    adjektiv enstrøken oktavsom ligger i enstrøken oktav betegnes med et lite, hevet ett-tall (f.eks. e1) eller en apostrof (e') ...
  • mikrotonalitet

    substantiv tonalitet hvor det forekommer intervaller som er mindre enn en halvtone, for eksempel en kvarttone, og som forekommer i folkemusikk, elektronisk musikk, blues, rock og jazz ...
  • tostrøken

    adjektiv tostrøken oktavsom ligger i tostrøken oktav betegnes med et lite, hevet totall (f.eks. e2) eller en dobbelt apostrof (e'') ...
  • bandoneon

    substantiv trekkspill av søramerikansk type ...
  • arpeggio

    substantiv akkord som er spilt med de enkelte tonene etter hverandre i rask rekke (istedenfor samtidig) ...
  • affektiv

    adjektiv (sterkt) følelsespreget ...
  • vanndrypp

    substantiv det at vann drypper, dryppende vann ...
  • wienerschnitzel

    substantiv snitsel av kalv, ofte servert med sitron og ansjos ...
  • aerobic

    substantiv form for kondisjons- og styrketrening som består av enkle, dansepregede øvelser som gjennomføres i høyt tempo til rytmisk musikk ...
  • artikulasjon

    substantiv det å artikulere, toneansats og -behandling med tanke på sammenbinding eller adskillelse det å artikulere, ledd ...
  • silder

    substantiv det å sildre, sildrende, singlende lyd sildrende bekk ...
  • subkontinent

    substantiv (selvstendig) hoveddel av et kontinent eller en verdensdel ...
  • tolvtonerekke

    substantiv sekvens av de tolv tonene i den kromatiske skala (i en rekkefølge som ikke tar sikte på tonalitet), brukt som grunnlag i en komposisjon jf. atonalitet, tolvtonemusikk ...
  • didgeridoo

    substantiv australsk treblåseinstrument (borduninstrument med karakteristisk overtoneklang) fremstilt av en gren eller en tynn stamme ...
  • keive

    substantiv venstre hånd, håndballspiller som spiller med venstre hånd ...
  • klokkeslag

    substantiv slag av hammer eller kolv på klokke, lyd, klang av slag på klokke slag i tårnur eller slagur som angir avslutningen på en bestemt tidsenhet jf. timeslag ...
  • kobbertråd

    substantiv tråd av kobber (især brukt i elektriske ledninger) ...
  • seriell

    adjektiv hvor komponisten forhåndsoppstiller de musikalske elementene i rekker («serier») til bruk under selve komposisjonsarbeidet, jf. serialisme, satt, koblet, overf&osla...
  • åndeaktig

    adjektiv som minner om en ånd ...
  • harmonium

    substantiv orgellignende instrument hvor tonene frembringes ved metalltunger satt i svingninger av luftstrømmen fra en pedaldrevet belg jf. fysharmonika, pipeorgel ...
  • lirekasse

    substantiv lite, transportabelt belginstrument som spiller melodier når man dreier på en sveiv, skrøpelig, gammelt musikkinstrument (instrument, organ for) åndløs...
  • ustemt

    adjektiv ikke stemt, som uttales uten stemmelyd ...
  • stemmebånd

    substantiv enhver av to båndlignende slimhinnefolder i strupehodet, som danner lyd (stemme) når de settes i svingninger av en luftstrøm ...
  • mandolin

    substantiv italiensk strengeinstrument med 4–6 dobbeltstrenger, mandolinjern ...
  • moll

    substantiv toneart bygd over skala med liten ters (mollskala), til forskjell fra dur; jf. a-moll o.l., klangfarge som (i klassisk og romantisk musikk) kan vekke eller uttrykke vemod, melankoli ...
  • sleide

    substantiv glidende maskindel, f.eks. om mekanisme i dampmaskin som regulerer tilløp og avløp for dampen, maskindel som styrer glidebevegelse langs skinne øverste bevegelige...
  • preludere

    verb innlede med forspill (komposisjon eller improvisasjon), innlede (forsiktig, forlegent) ...
  • husgeråd

    substantiv gjenstander, redskaper (særlig til husholdningen) som hører til det nødvendige innbo i et hjem ...
  • rynkete

    adjektiv som har rynker, folder (til pynt), skrukkete som har mange furer, rynkersom har ansiktshud med mange rynker ...
  • grammofon

    substantiv (gammeldags) platespiller (som må sveives i gang) ...
  • intonere

    verb angi den tonehøyde som utøverne må rette seg etter, begynne en sang eller et instrumentalt musikkstykke, jf. sette i, sette an tonene (i riktig høyde), j...
  • tonestige

    substantiv skala, toneområde spektrum (som viser variasjonsbredde) ...
  • svelle

    verb svulme (opp, ut), under oppsvulming bre seg, nå (dit eller dit), tyte (ut, under utvidelse) gjøre crescendo (og decrescendo) ...
  • valthorn

    substantiv jakthorn (opprinnelig dyrehorn), dyrehorn brukt som musikkinstrument, messingblåseinstrument som består av et langt, lett konisk rør med trang mensur, som er delv...
  • ubesværet

    adjektiv som skjer uten anstrengelse, ikke plaget, påvirket (av noe)ikke preget av engstelse, usikkerhet e.l. ...
  • intervall

    substantiv mellomrom mellom to troppeavdelinger som ligger side om side, midlertidig stans, omgang, tiden mellom dragene i intervalltrening høydeforskjell mellom to toner ...
  • synkopere

    verb forskyve betoning ved å binde en ubetonet taktdel sammen med en følgende betonet, slik at den første får betoningen, jf. synkope, utelate, la bli borte ved ...
  • umusikalsk

    adjektiv som strider mot kravene til musikalsk vellyd, til klanglig harmoni, ikke musikalsk, som mangler, savner finere innlevelsesevne, sans for finere nyansersom viser sviktende døm...
  • undertone

    substantiv subjektivt oppfattet (tenkt) tone med et svingetall lik differensen mellom to samtidig klingende toner, tone (lavere, dypere, inderligere enn hovedtonen eller hovedklangen) som klinge...
  • toneart

    substantiv samhørighet mellom tonene innenfor en tone- eller akkordrekke med utgangspunkt i en grunntone (tonika), jf. kirketoneart, stemning ...
  • instrument

    substantiv sammensatt, fint bygd redskap til presisjonsarbeid, vitenskapelig undersøkelse e.l., redskap til frembringelse av toner, musikk, jf. blåseinstrument, strengeinstrument,...
  • monster

    substantiv stort, skremmende, unaturlig vesen, person som gjennom sin ondskap fremstår som umenneskelig, gjenstand eller skapning som gjennom sin abnorme størrelse kan virke skremme...
  • trekkspill

    substantiv instrument med klaviatur eller knapperader og håndblåsebelg, hvor tonene frembringes av metalltunger som settes i svingninger når utøveren avvekslende trekker...
  • fele

    substantiv fiolin brukt i (norsk) folkemusikk, jf. flatfele, hardingfele, fiolin i sin alminnelighet, (strenge)instrument, f.eks. gitar ...
  • anslag

    substantiv det å slå, støte (redskap, maskindel, prosjektil e.l.) mot noe, sted (del av maskin, apparat e.l.) som en bevegelig maskindel slår an mot det å slå...
  • eter

    substantiv klar, ren luft i de høyere regioner, himmelrommet, stoff som tenktes å fylle verdensrommet som medium for lyset og de elektromagnetiske fenomener, luftrommet, himmelromme...
  • hit

    adverb til dette stedet (hvor den talende befinner seg), til, sammen med det nettopp nevnte, den nettopp nevnte gruppen, jf. hithørende, hit og dit, ___ meg hit og ___meg dit ...
  • melodi

    substantiv rekke av toner ordnet rytmisk og harmonisk med tanke på å danne en helhet (og bli oppfattet og gjenkjent som det), tonerekke som har et rytmisk og harmonisk preg (og som e...
  • smyge

    verb bevege seg på en langsom, glidende måte, liste seg, liste, legge på et lavere kort enn det høyeste spilte, så man ikke får stikket jf. smette, smu...
  • vinkel

    substantiv åpning mellom to rette linjer som skjærer hverandre, figur som dannes av mer eller mindre rette linjer i landskap, bygning e.l., bøyning, krumning (dannet av to lin...
  • musikk

    substantiv kunstart med melodi, harmoni og rytme som (vesentlige) uttrykksmidler, musikk i fremført eller avspilt form, noe som er vakkert, harmonisk og som skaper god følelse not...
  • stubb

    substantiv (gjenstående) stump, rest av gress- eller kornstrå etter slått eller skurd, jf. halmstubb, kornstubb, ljåstubb; jf. også stubbåker, (gjenstå...
  • åpenbare

    verb gjøre kjent, synlig, hørbar, tydelig, gjøre (noe) klanderverdig eller uheldig kjent, vise seg, røpe seg vise, gjøre synlig, gjenkjennelig på o...
  • sprekke

    verb springe, tyte eller piple (frem, ut), åpne seg, vise seg som smal spalte briste, (være nær ved å) sprenges, få rifter og revner, bli sår (på ...
  • pipe

    substantiv hul, rørformet innretning som frembringer toner (lyder) ved hjelp av luftstrøm, hul, rørformet innretning som man frembringer toner (lyder) med ved å bl&ari...
  • bred

    adjektiv som har (stor) utstrekning til alle sider, som omfatter, dekker mye som har (den eller den) utstrekning til sidene, på tvers av lengde- eller høyderetning, som har (forh...
  • løpe

    verb bevege seg raskt til fots uten at begge føtter berører bakken samtidig, sette av gårde i sprang, gå, havne, fare, gå (rundt, omkring, ofte planlø...
  • bryte

    verb brekke løs (noe), oppstykket gi (en rett linje, en flate, lysstråler, elektromagnetiske bølger) en (eller flere) ny(e) retning(er), slik at denne (disse) danner en...

Viser treff 1 til 94 av 94 totalt