toreutikk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; toreutikken 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
toreutikken
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[toreuti´k:]
ETYMOLOGI
via latin toreutice, fra gresk toreutike (tekhne) 'siselerings- og graverings(teknikk)'
BETYDNING OG BRUK