Det Norske Akademis Ordbok

torkil

17 treff

  • lattergrynt

    substantiv kort, gryntende latter ...
  • kammerorkester

    substantiv lite orkester som fremfører (egner seg til å fremføre) kammermusikk ...
  • gull

    adjektiv svært positiv, bra ...
  • matcha

    substantiv te av pulveriserte grønne blader, også gjerne brukt som smakselement i desserter ...
  • gårdsvei

    substantiv vei som fører til en enkelt gård eller til en grend, til forskjell fra bygdevei, vei gjennom gården (bakgården) til forskjell fra hovedinngang ...
  • kalimba

    substantiv afrikansk instrument som består av en hul plate med lameller i ulik lengde av metall, bambus e.l. som man klimprer på med tomlene ...
  • muskatnøtt

    substantiv frøkjerne i frukten av muskatnøtt-tre, brukt som krydder i knust eller reven tilstand ...
  • umistenksom

    adjektiv ikke mistenksom ...
  • syngebolle

    substantiv metallbolle til å slå på for å lage antatt helbredende lyd ...
  • gong

    substantiv slaginstrument, især brukt i orkester, i form av en metallskive som slås med en (lær- eller gummikledd) klubbe jf. gongong ...
  • klukk

    substantiv klukkelyd fra fugl, jf. klunk, klukkende lyd under dempet, tilbakeholdt latter, dempet skvulpende lyd av vann i bevegelse ...
  • faste

    substantiv full eller delvis avholdenhet fra mat og drikke eller fra visse matvarer i et bestemt tidsrom (særlig etter religiøst påbud og/eller som helsefremmende tiltak), fa...
  • katalysator

    substantiv stoff som påskynder en kjemisk reaksjon uten selv å delta i den, utløsende faktor system for avgassrensing i biler, som inneholder en kjemisk katalysator ...
  • speil

    substantiv (innrammet) blank flate (av metall eller av glass med metallisk belegg på baksiden) hvor det vises et bilde av det som befinner seg foran flaten idet lysstråler som sendes...
  • flukt

    substantiv det å flykte, (fra)flytting, oppsigelser, utmeldelser e.l. i stort antall (ofte for å oppnå bedre betingelser andre steder) det å fly, flyvetur rask, stadig be...
  • hugge

    verb føre, svinge, drive (skarpt redskap) med eggen mot eller inn i noe(n), i vanvare påføre seg selv hugg (i en bestemt kroppsdel), kjempe (mot hverandre) med huggv&ar...
  • vær

    substantiv tilstand i atmosfæren nærmest jordoverflaten med hensyn til nedbør, sol, vind, temperatur o.l., TV- eller radioprogram med værvarsel jf. sammensetninger som g...

Viser treff 1 til 17 av 17 totalt