transitt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; transitten, transitter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
transitten
ubestemt form flertall
transitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[transi´t:]
ETYMOLOGI
via italiensk transito, fra latin transitus 'overgang, gjennomgang', til transire 'gå over, gjennom', jf. prefikset trans-; jf. engelsk transit, fransk transit
BETYDNING OG BRUK
1
gjennomførsel av varer eller passasjerer fra ett land,
område til et annet gjennom et tredje
SITATER
-
overførti transitt mellom det historiske og framtidige
-
han er i transitt, fra Spania via Frankrike til Sveits
-
jeg satt transitt i København
-
jf.hvor hadde hun tenkt å gjøre det hen, da? På dassen? Hvor skulle du ellers knulle i transitt?| på flyplassen