Det Norske Akademis Ordbok

transportmidler

27 treff

  • kollektivfelt

    substantiv kjørefelt for kollektive transportmidler ...
  • rutetrafikk

    substantiv trafikk av, med transportmidler som går i rute ...
  • skinnegående

    adjektiv som beveger seg på skinner ...
  • innfartsparkering

    substantiv det å parkere utenfor by(kjerne), for så å reise med kollektive transportmidler til sentrum, parkeringsplass utenfor by(kjerne), hvor man kan reise videre med kolle...
  • kaskoforsikre

    verb forsikre transportmidler (især skip, fly, motorvogn) men ikke passasjerer og last jf. delkasko ...
  • gjennomgangsbillett

    substantiv billett til flere transportmidler, forestillinger, utstillinger e.l. ...
  • energieffektiv

    adjektiv som utnytter energi effektivt (og dermed har lavt forbruk) ...
  • kvinnekupé

    substantiv kupé, passasjerrom forbeholdt kvinner ...
  • intermodal

    adjektiv som involverer ulike transportmidler på vei til bestemmelsesstedet ...
  • monorail

    substantiv enskinnebane ...
  • flåtebygging

    substantiv det å bygge en flåte (av tømmer e.l.), det å bygge opp en samling, flåte av skip eller andre transportmidleroppbygging av en krigsflåte ...
  • kollektivtransport

    substantiv transport i, med kollektive transportmidler jf. kollektivtrafikk ...
  • kollektivtrafikk

    substantiv trafikk med kollektive transportmidler jf. kollektivtransport ...
  • kommunikasjonsnett

    substantiv nett av kommunikasjonsmidler (transportmidler), (elektronisk) nettverk som brukes til kommunikasjon ...
  • teknologioptimist

    substantiv person som ser på teknologisk utvikling som et gode, og som ser positivt på å bruke teknologiske virkemidler for å løse samfunnsproblemer til forskjell ...
  • flåteavtale

    substantiv avtale (mellom stormakter) om en viss (begrenset) ramme for oppbygging av en krigsflåte, avtale (om kjøp, salg av varer eller tjenester) som gjelder for en hel flå...
  • transportmiddel

    substantiv kjøretøy, fartøy eller fly til transport, frakt og forflytning av varer, mennesker og dyr jf. fremkomstmiddel ...
  • rushtid

    substantiv tid av dagen da folk skal til og fra arbeidet (og det er mye trafikk og stor tilstrømning til kollektive transportmidler) ...
  • ulykkesbelastet

    adjektiv (over tid) utsatt for ulykker, belastet med ulykker ...
  • flaue

    verb flaue avføle seg, bli flau ...
  • isfront

    substantiv front, rand, ytterkant av fast isdekke i havet eller på landjorden, forreste, fremste del av bretunge fiendtlig, kald, avvisende holdning overfor noe(n) (opprinnelig brukt om sl...
  • kollektiv

    adjektiv som gjelder for en hel gruppe, offentlig til forskjell fra individuell, som har entallsform, men flertallsbetydning jf. kollektiv (substantiv) ...
  • åsgårdsrei

    substantiv ridende følge av onde vetter som farer gjennom luften og river med seg mennesker, mengde av mennesker (eller dyr, transportmidler) som stormer frem eller (også) brå...
  • flåte

    substantiv enkel flat og bred farkost som stakes frem eller driver på vann, redningsflåte, fundament (med større flate enn bygningen) i form av en plattform av tømmer, ...
  • a

    substantiv språklyden, vokalen a, bokstavtegnet for denne lyden, første bokstav i alfabetet, har man sagt a, får (må) man si b, fra A til B, fra A til Å, hepati...
  • trafikk

    substantiv (især ulovlig, hemmelig) handel, omsetning e.l., lyssky virksomhet (især prostitusjon) jf. sprittrafikk, smuglertrafikk, det å holde på, drive med noe, (utilta...
  • dør

    substantiv passasje i vegg, mur, skap e.l. med hengslet plate som kan åpne og stenge passasjen, inngangsdør, utgangsdør flate av tre, jern, stål e.l. som dekker en d&os...

Viser treff 1 til 27 av 27 totalt