trikin
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; trikinen, trikiner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
trikinen
ubestemt form flertall
trikiner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[triki:´n]
ETYMOLOGI
fra gresk trikhinos 'som er av hår', til trix (genitiv trikhos) 'hår'
BETYDNING OG BRUK
zoologi
rundorm som snylter i tarm og muskelvev hos forskjellige
pattedyr og forårsaker trikinose
| vitenskapelig navn Trichinella spiralis
SITATER
-
trikiner forekommer relativt hyppig i isbjørnkjøtt. Det er lite trolig at Nansen hadde kjennskap til trikinose på dette tidspunkt| i fotnote
-
for å unngå trikiner kokte vi først det frosne [isbjørn]kjøttet, og deretter stekte vi det for å være på den sikre siden(Erling Kagge Nordpolen 386 2024)