triturere
verb
MODERAT BOKMÅLtriturerte, triturert 
preteritum
triturerte
perfektum partisipp
triturert
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[triture:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk triturer, av latin triturare 'treske'
BETYDNING OG BRUK
fagspråk
gjøre til masse eller pulver ved å (blande og) støte,
riste e.l.
EKSEMPEL
-
triturere salisylsyre i vaselin