Det Norske Akademis Ordbok

trivle

trivle 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtrivlet, trivlet, trivling
preteritum
trivlet
perfektum partisipp
trivlet
verbalsubstantiv
trivling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tri`vlə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt þrifla
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 kjenne seg for (som i mørke)
; famle
; fingre (med)
SITATER
  • [han gikk] og trevlede sig frem midt i tykke skoven
     (P.Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe Norske Folkeeventyr (1852) 301)
  • gutten havde lettet op overkvernen og holdt paa at trevle under med hænderne
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 95)
  • menneskene trivler i mørke og vet ikke veien, og der er ingen gud som hjelper
     (Olaf Benneche Knekten Mundius 80 1912)
  • [hun] trevlet paa en knagg efter en snørestubb, som skulde hænge der
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 64 1915)
  • han trivler etter kjeppene
     (Oskar Braaten Bams 130 1921)
  • så trevler de og går natten fremefter
     (Jens Hagerup Juvi 7 1928)
  • hun trevlet med fingrene på lakenet
     (Sigurd Hoel Veien til verdens ende 347 1933)
  • overført
     
    det nærsøkte blikket som trevlet efter de aller innerste tegene i henne
     (Magnhild Haalke Åkfestet 90 1936)
  • overført
     
    [han] trivler etter fornuften
     (Magnhild Haalke Syv år ved havet 151 1943)