Det Norske Akademis Ordbok

turene

14 treff

  • gangmo

    adjektiv trett av å gå ...
  • krykke

    verb gå med krykker ...
  • turkamerat

    substantiv person som man går, reiser på tur med ...
  • toppturski

    substantiv ski konstruert til topptur ...
  • bæresele

    substantiv sele til å bære (tunge bører) i, sele til å bære små barn med jf. bæresjal, bæremeis ...
  • guffe

    verb guffe på, guffe opp ...
  • negerslave

    substantiv mørkhudet slave, især afrikansk slave i Amerika i århundrene fra den europeiske kolonisering og til 1870 jf. neger ...
  • vingle

    verb bevege seg ustøtt hit og dit, uten tydelig kurs eller retning, være ustø, upålitelig i oppførsel, vesen, meninger, standpunkter ...
  • hennes

    determinativ (possessiv); tradisjonelt: eiendomspronomen eieform til hun, som bestemmer foran en kongelig e.l. tittel, i ærbødig tiltale og omtale etter tysk og fransk forbilde ...
  • overvann

    substantiv vann som ligger oppå noe annet, særlig på is, sjøvann, sjø som slår over rekken inn på dekk, regn- eller smeltevann som renner, fø...
  • omvei

    substantiv vei, veiretning som går i bue eller krok, som ikke er den korteste veien til målet, fordekt, indirekte fremgangsmåte ...
  • ustø

    adjektiv ikke (eller lite) stø, ikke (eller lite) stø jf. labil, skjelvende, ikke (eller lite) sikker (i ferdighet, kunnskap, utførelse), ikke (eller lite) fast som foreg...
  • tur

    substantiv avdeling i visse (eldre) danser, jf. turdans, måte som noe stadig eller sedvanlig skjer eller virker på, (periodisk, tilbakevendende) anfall, ri (av smerte, unormal sinn...
  • elske

    verb ha omhu for, nære sterk kjærlighet til, vise sin kjærlighet, føle kjærlighet, føle (sterk) glede ved ha seksuell omgang med jf. elsker ...

Viser treff 1 til 14 av 14 totalt