Det Norske Akademis Ordbok

tverken

tverken 
adjektiv
Informasjon
BØYNINGtverkent, tverkne
nøytrum
tverkent
flertall
tverkne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tvæ`rk(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -en av tverke (substantiv) eller dialektalt verb tverke 'være tverr og vrang', jf. norrønt þverkast
BETYDNING OG BRUK
vanskelig å ha med å gjøre
; (bråkete og) umedgjørlig
; tverkete
SITATER
  • adverbialt
     
    [de] svarer litt «tverkent» på min artikkel
     (Vestfinnmark Arbeiderblad 28.06.1933/2)
  • hun snur ryggen til og er tverken av sig og uvillig og gretten
     (Magnhild Haalke Dagblinket 38 1937)