tydaling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tydalingen, tydalinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tydalingen
ubestemt form flertall
tydalinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ty:´daliŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Tydal med
suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Tydal i Trøndelag