Det Norske Akademis Ordbok

tysse

tysse 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtysset, tysset, tyssing
preteritum
tysset
perfektum partisipp
tysset
verbalsubstantiv
tyssing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ty`s:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av tyss (interjeksjon)
BETYDNING OG BRUK
1 
si tyss
; (forsøke å) få noen til å tie stille eller til å snakke, opptre dempet
; hysje (på)
SITATER
  • oldingen, hvis vink betøde, naar med fingeren han tyssed, at den lille sov
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 483)
  • hun rugget det [barnet] litt i fanget og tysset paa det
     (Sigrid Undset Husfrue 389 1921)
  • Kilian tysset ængstelig paa ham
     (Øvre Richter Frich Halvkunstnere 42 1925)
  • [kona] tyssede paa ham, ligesom hun sad og tyssede paa den mindste
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 162)
  • Brede tysset paa sin datter
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 264 1917)
2 
gi en svak dyssende, susende lyd
SITAT