Det Norske Akademis Ordbok

uår

uår 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av år
BETYDNING OG BRUK
1 
år med dårlig, mislykket grøde, fangst
; svartår
 | jf. kronår, normalår
SITATER
  • da uår kom, da kornet frøs, da sot faldt over folk og fæ
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 58)
  • annet lå folk på sinne nu, u-år på bøen, kvæg-ran til fjælds
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 44)
  • nu tegnet det rent til uaar der i bygden
     (Sigrid Undset Kransen 244 1920)
  • uaar herjet næsten hele landet
     (Nationen 1929/8/8/4)
  • multehøsten kan være meget variabel, fra uår til kronår
     (Nordkapp 1930/53/1/2)
  • jeg ser for meg farmor seile nedover Nilen med Moses i fanget, på vei vekk fra grådige gresshoppesvermer og sju års uår
     (Tove Nilsen G for Georg 27 1997)
  • uårene kom tett
     (Vera Henriksen Jarlefeiden 17 2003)
  • det [ble] uår. Kornet frøs og viltet holdt seg unna. Økonomien skrantet
     (Erlend Loe Giæver og Iunker 41 2022)
  • svingninger i hva som kunne utnyttes ved høsting av naturen, forårsaket år om annet mangel på fisk, svikt i jordbruksavlingene og uår i reindriften
     (Sannhet og forsoning. Grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner 360 2023)
2 
år, tid da det er mangel (på), er dårlig stelt (med noe som er nærmere angitt)
SITATER
  • det har været et rent uaar med død her i byen
     (Elisabeth Cathrine Welhaven Fra Staden og Stranden 121 1870)
     | svært få dødsfall (sagt av kvinne som har til arbeid å pynte lik)
  • reisen foregikk i det forferdelige uår 1812, i regn, sne og kulde
     (Wilhelm Munthe Boknåm 338 1943)
  • uår i deres seder og klokskap eller ferd som skal styre landet
     (A.W. Brøgger (oversetter) Kongespeilet 76 1947)
  • lenge hadde det … i Norge vært uår på menn. Riktignok kan vi nevne enkelte genier som rager opp over massen … men de er ikke mange
     (Sverre Steen 1814 143 1951)