Det Norske Akademis Ordbok

uære

uære 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av ære
BETYDNING OG BRUK
litterært, ofte arkaiserende
 vanære
; skam
SITATER
  • her er det tale om personlig uære
     (Knut Hamsun Redaktør Lynge 100 1893)
  • sønnen din har sanket sig uære og fortræd
     (Sigrid Undset Korset 277 1922)
  • ingen vil tro om dig at du solgte din unge søster til uære
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn II 222 1927)