Det Norske Akademis Ordbok

ubeseiret

ubeseiret 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLubeseirede
flertall
ubeseirede
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av perfektum partisipp av beseire
BETYDNING OG BRUK
1 
som ikke er beseiret (særlig i krig eller idrett)
SITATER
  • substantivert
     
    den bestandig ubesejrede
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 34)
  • [Sør-Korea] gikk ubeseiret gjennom tre kvalifiseringsrunder i Asia
     (Jon Michelet og Dag Solstad VM i fotball 1986 303 1986)
  • Asle Bråten, trøndersk mester [i boksing], ubeseiret i de ni siste kampene
     (Lars Saabye Christensen Halvbroren 455 2001)
  • nordmennene var tross alt ubeseiret og ønsket å unngå ydmykelsen ved en regelrett kapitulasjon
     (Tore Rem Olav V. Krigeren 118 2021)
2 
overført, om fjell
 ikke besteget av mennesker
; ubesteget
SITATER
  • Mount Everest, verdens høyeste topp, var fortsatt ubeseiret (frem til 1953)
     (Rune Slagstad Da fjellet ble dannet 253 2018)
  • i flere tiår etter at flagg var plantet på både Sydpolen og Nordpolen, sto de høyeste tindene i Himalaya fremdeles ubeseiret
     (Erika Fatland Høyt 26 2020)