FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
som har eller uttrykker stor uvilje mot forsoning, mot å samarbeide og ha et vennskapelig
forhold til en motstander
; ubøyelig (og bitter, hatsk)
EKSEMPLER
-
han er en uforsonlig motstander av partiets innvandringspolitikk
-
innta en uforsonlig holdning
-
føre en uforsonlig kamp
SITATER
-
[kongens] uforsonligste fiende
-
han var uforsonlig i sin dom over forbryterne
-
du hatet det gamle, med et brennende, uforsonlig hat
-
mange anså oss for å være steinharde, ubønnhørlige og uforsonlige mot alt vi anså for å være feilaktige politiske linjer
-
debatten var uforsonlig, og solide overtramp kunne registreres fra begge sider
-
Wiens nydende holdning til kunst fikk sin mest uforsonlige kritiker i Kraus
-
[de kunne ikke] tolerere den uforsonlige tonen eller den stadig mer diktatoriske ledelse av partiet [Nasjonal Samling]
-
han er midt i ungdommens mest uforsonlige og idealistiske fase
-
mamma bet forbitret og uforsonlig tennene sammen(Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
-
han mottok et nytt brev fra Ida, som var enda mer uforsonlig(Vetle Lid Larssen Lucias siste reise 467 2021)
2
EKSEMPEL
-
uforsonlige motsetninger
SITATER
-
Verlaines verk synes … fuldt av uløselige gaader og uforsonlige motsætninger … primitiv enkelhet og ugripelige stemningsnuancer i et flimrende halvlys
-
et uforsonlig motsetningsforhold mellom samfunnsforholdene og de krav som det økonomiske liv stiller som en betingelse for videre vekst