Det Norske Akademis Ordbok

uforstandige

14 treff

  • uforstandig

    adjektiv som har liten forstandsevne, jf. ufornuftig, ubesindig ...
  • galater

    substantiv innbygger av Galatia i Lilleasia, av keltisk opprinnelse ...
  • løvknopping

    substantiv det at løvet knopper seg før det springer ut ...
  • brudejomfru

    substantiv brudepike ...
  • posekikkeri

    substantiv det å kikke, snuse i andres saker ...
  • formynder

    substantiv verge, person som forsøker å bestemme over, kontrollere (noen), person som besørger regjeringen for en umyndig konge ...
  • selvstendighet

    substantiv det å være (nasjonalt, politisk) selvstendig, uavhengig, det å være selvstendig, ubundet, original ...
  • formørke

    verb gjøre mørk(ere), gjøre dyster, sorgfull gjøre uklarforvirre (sinn, forstand hos) ...
  • ufornuftig

    adjektiv som ikke bruker, viser eller vitner om fornuft, ikke fornuftig ...
  • dårlig

    adjektiv tåpelig ...
  • hønsegård

    substantiv gård, inngjerding for høns, samling, lag, miljø av tåpelige, uforstandige mennesker jf. høns, hønsehode ...
  • galvanisk

    adjektiv som gjelder kjemisk frembrakt elektrisk strøm ...
  • dåre

    substantiv sinnssyk eller sterkt psykisk utviklingshemmet person, jf. dårehus, dårekiste, enfoldig, tåpelig person ...
  • best

    adjektiv i høyeste grad tilfredsstillende og formålstjenlig, mest gagnlig, gunstig, mest skikket (til noe), utført med størst dyktighet med minst vanskelighet, mes...

Viser treff 1 til 14 av 14 totalt