Det Norske Akademis Ordbok

uforstilt

uforstilt 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av perfektum partisipp av forstille
BETYDNING OG BRUK
litterært
 oppriktig
; ekte
SITATER
  • tilskuerne hilste alle hennes manøvrer med den mest uforstilte beundring
     (Øvre Richter Frich Gullåren (1936) 91)
  • han beruste seg i hennes uforstilte hardhet
     (Johan Borgen Lillelord 175 1955)
  • jeg gir meg ikke, sa jeg, innbitt og uforstilt
     (Dag Solstad Roman 1987 358 1987)