ofryske
substantiv
BØYNINGet; ofrysket, ofryske eller ofrysker 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
ofrysket
ubestemt form flertall
ofryske eller ofrysker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[o:`fryskə], [o:`fryʃə]
ETYMOLOGI
sammensatt av o- 'u-' (jf. u-) og fryskje, friskje, til norrønt friðr 'fred', grunnbetydning
antagelig 'urolig vesen'
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
spøkelse
; vette
2
dialektalt
udyr
SITAT
-
i den tid var der mere skog paa fjeldet, og i den holdt de til, slike ofryskjé