Det Norske Akademis Ordbok

ujevnt

44 treff

  • kjerringro

    verb ro ujevnt og klossete ...
  • skrangleføre

    substantiv knudrete, ujevnt føre (som gjør at vogn eller slede lett vil skrangle) ...
  • ujevn

    adjektiv ikke (eller lite) jevn, glatt, plan, ikke (eller lite) rett, ikke jevnt, likt fordelt (i tid eller rom), uensartet i omfang, størrelse, kvalitet e.l., ikke (eller lite) reg...
  • kantbregne

    substantiv bregne (stueplante) i hestesprengfamilien med ujevnt finnete blad med sporehus langs kanten av bladundersiden vitenskapelig navn Pteris cretica ...
  • lokker

    adjektiv som smuldrer ...
  • kastete

    adjektiv som blåser ujevnt, med kast og rosser jf. kasten, rossete ...
  • småkulete

    adjektiv med små kuler ...
  • knulre

    verb strekke, slynge seg knudrete, ujevnt ...
  • spiretreg

    adjektiv som under vanlige vilkår spirer sent og ujevnt ...
  • spiretreghet

    substantiv det å spire sent og ujevnt under vanlige vilkår, det å være spiretreg ...
  • randstråle

    substantiv lysstråle som passerer linse lengst fra midtpunktet, stråle i bildets ytterkant ...
  • skjevfordele

    verb fordele noe ulikt, ujevnt ...
  • bourrette

    substantiv grov silke som omgir kokong, (nuppete og ujevnt) stoff vevet av slik silke ...
  • brystningspanel

    substantiv brystpanel ...
  • rough

    substantiv ustelt område utenfor fairway og green på en golfbane ...
  • gisne

    verb bli gissen, lekke, sive ujevnt, i tynne striper (gjennom sprekker) jf. gissen ...
  • usystematisk

    adjektiv lite systematisk ...
  • kjakse

    verb hugge, klippe ujevnt, slapt ...
  • skriftbilde

    substantiv (visuelt) (helhets)inntrykk som man får av et stykke skrift, en tekst, skrifttegn, ornament e.l. formet i relieff på endeflate av typelegeme ...
  • skjevfordeling

    substantiv det å fordele noe ulikt, ujevnt ...
  • skumple

    verb bevege seg støtvis (især på ujevnt underlag), riste ...
  • hjertemuskel

    substantiv hjerte ...
  • humse

    verb humpe, rykke ...
  • honke

    verb være i ujevn, hakkende, støtvis gang eller bevegelse, gå usikkert og hinkende utvikle seg smått, ujevnt, usikkert ...
  • overmale

    verb male over ...
  • beskrik

    substantiv det å beskrike ...
  • temposkifte

    substantiv skifte, (rask) endring i tempo (i idrett oftest om økning) ...
  • trulte

    verb rulle i ujevne bevegelser (på grunn av ujevnt underlag) ...
  • sjevre

    verb slå frem og tilbake, skjelve, riste (f.eks. av kulde), bevelyde ustøtt, ujevnt ...
  • klatte

    verb lage, påføre (farge)klatter, spre, fordele i klatter, små porsjoner, bruke, sløse med i små porsjoner, jf. bortklatte, pusle, arbeide ujevnt, i sm&a...
  • barnesko

    substantiv sko for barn ...
  • eksekutør

    substantiv den som utfører en bestemt handling, utøvende kunstner (især musiker mht. instrument, stil, anledning) jf. utøver ...
  • variere

    verb gi, la fremtre i skiftende, vekslende form(er), frembringe variasjoner i, (søke å) frembringe, oppnå forskjellig virkning, opptre, fremtre i skiftende, vekslende...
  • ustø

    adjektiv ikke (eller lite) stø, ikke (eller lite) stø jf. labil, skjelvende, ikke (eller lite) sikker (i ferdighet, kunnskap, utførelse), ikke (eller lite) fast som foreg...
  • skrubbe

    verb skure, gni kraftig (med børste eller kost og såpevann) (for å rense), fjerne (flekk eller annen urenhet) ved å skure eller gni skrape, stryke (med fot, stav e...
  • stumpe

    verb gå ustøtt, vaklende, snuble, støte mot (og være nær ved å snuble, velte) dunke, støte, skubbe, puffe (mot) sitte, falle ujevnt, svikte, ...
  • brudd

    substantiv det å bryte eller brytes, det at en knokkel i kroppen brekker, del, flate som blir synlig når noe er brutt, sted hvor man bryter stein e.l. særlig i sammensetninger ...
  • halte

    verb gå med ujevne steg, med overvekt på den ene foten (især på grunn av smerte, skade, eller fordi det ene benet er lengre enn det andre), lyde, fremstå med...
  • rykk

    substantiv kraftig, plutselig bevegelse, brå bevegelse som er forårsaket av plutselig opphør av bevegelse, plutselig bevegelse (i, med kroppen), plutselig pågang, angrep...
  • tap

    substantiv det å miste, tape (noe), det at mennesker dør, særlig under krig, det å miste kjær, avholdt person, særlig gjennom dødsfall, det å mi...
  • lugge

    verb rykke i (hode)hår, slåss rykke (ugress) opp av jorden, butte imotgå, forløpe tungt, med vanskeligheter, (plutselig) butte imot, henge igjen på grunn av...
  • hakke

    verb slå, hugge gjentatte ganger med en skarp eller spiss gjenstand, gjøre gjentatte bevegelser i, på noe med en hakke, dele (hugge, skjære) i småbiter under...
  • spinne

    verb (med fingrene og med håndtein, eller på rokk, maskin) tvinne sammen (og trekke ut) fibere (av ull, bomull, lin e.l.) til en tråd, lage noe som minner om spinning, tv...
  • kaste

    verb sende (med fart), slynge gjennom luften (særlig ved en bevegelse med hånden, med skuffe, spade e.l.), slenge ut snøret med flue, sluk eller mark, sende, slynge gjen...

Viser treff 1 til 44 av 44 totalt