Det Norske Akademis Ordbok

ulempe

ulempe 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; ulempen, ulemper
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ulempen
ubestemt form flertall
ulemper
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av lempe
BETYDNING OG BRUK
1 
(forhold, tilstand som volder) økt arbeid eller utgift, hefte, hindring eller annen vanskelighet
; ekstra bry
 | jf. gêne
SITATER
  • ulemper og besværligheder for transport fra og til gruberne
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 104)
  • afhjælpe mulige ulæmper
     (Henrik Ibsen En folkefiende 76 1882)
  • [den ubetenksomme oppførselen] er til stor ulempe for oss
     (Knut Faldbakken Bad boy LBK 1988)
2 
uheldig, ubehagelig følge av eller side, egenskap ved noe
 | til forskjell fra fordel
SITATER
  • der [fulgte] mange ulemper med at ha ham inde
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn II 127 1927)
  • saken har den ulempe at man blir gjenstand for kameratenes fiendskap og forakt
     (Dagbladet 1933/246/5/2)
  • jeg ser fordeler og ulemper ved begge alternativer
     (Stig Aasvik Indre anliggender LBK 2012)