Det Norske Akademis Ordbok

ulykkelige

80 treff

  • ulykkelig

    adjektiv som lider sjelelig, som lider nederlag, er uheldig (i en viss stilling eller egenskap), som kan vente straff, skjenn jf. elendig, som er fylt, preget av ulykke, nød, motgang, e...
  • sinnssykelege

    substantiv psykiater ...
  • jordtrelldom

    substantiv jordbundet slit jf. trelldom ...
  • mordervise

    substantiv (folkelig) vise som handler om et mord eller en morder ...
  • følgestrenghet

    substantiv det å være følgestreng ...
  • rasen

    substantiv det å rase ...
  • salmiakkspiritus

    substantiv ammoniakk løst i vann ...
  • gråtmild

    adjektiv som lett tar til gråten jf. lattermild ...
  • hire

    verb døse ...
  • sportsmedarbeider

    substantiv medarbeider i avis e.l. med ansvar for idrettsstoff ...
  • tsarvelde

    substantiv en tsars herredømme ...
  • elskovsvise

    substantiv vise om elskov, kjærlighet ...
  • fintkledd

    adjektiv staselig, pent kledd ...
  • iværende

    adjektiv som er, finnes i noe, inneværende, som man (for øyeblikket) lever eller befinner seg i ...
  • sigarettfutteral

    substantiv sigarettetui ...
  • enmannskvinne

    substantiv kvinne som lever i monogami ...
  • tilbedelsesverdig

    adjektiv verdig å tilbes (som en gud(inne)) ...
  • åndssløv

    adjektiv som har sløvede åndsevner til forskjell fra åndsfrisk ...
  • elskovspar

    substantiv elskende par ...
  • industrialisme

    substantiv økonomisk system bygget på storindustri ...
  • kjærlighetshistorie

    substantiv fortelling, historie om kjærlighet, jf. kjærlighetsroman, erotisk hendelse, opplevelse jf. historie ...
  • medfølelse

    substantiv deltagende følelse overfor en annens (andres) lidelse, sorg, motgang e.l., medlidenhet ...
  • morderhånd

    substantiv dø/falle for morderhånd ...
  • overfallsmann

    substantiv mann som overfaller eller har overfalt noen jf. overfallskvinne ...
  • røverridder

    substantiv ridder, borgherre som drev med rov og plyndring langs veiene ...
  • skyldbetynget

    adjektiv tynget av (bevissthet om) skyld ...
  • uttenke

    verb finne ut ved å tenke, tenke ferdig jf. uttenkt ...
  • tilskadekommen

    adjektiv som er kommet til skade (ved ulykke, brann e.l.) ...
  • kontorarbeid

    substantiv arbeid utført på kontor ...
  • pasjonert

    adjektiv drevet av, preget av lidenskap, begeistret ...
  • barnebrud

    substantiv brud som fortsatt er barn eller som har vært lovet til sin brudgom fra hun var barn av jf. barneekteskap ...
  • charpi

    substantiv forbindingsstoff av opptrevlet linlerret ...
  • rundingsbøye

    substantiv bøye som skal rundes i kappseilas, person som raskt og enkelt rundes eller passeres, og tilbakelegges ...
  • viviseksjon

    substantiv dissekering av dyr i levende tilstand, forsøk utført på dyr, f.eks. innsprøytninger av bakterier, giftstoffer eller medikamenter brutal, hardhendt, uf&oslas...
  • blasfemi

    substantiv gudsbespottelig ytring eller handling (som kan krenke andres religiøse følelser) ...
  • høytstående

    adjektiv som står, er stilt høyt, har en høy plass, som står høyt i kvalitet, har nådd høyt i utvikling, som står høyt i rang ...
  • livredd

    adjektiv som er redd på grunn av overhengende fare for livet, sanseløst redd jf. livende ...
  • firspann

    substantiv forspann av fire hester eller hunder jf. kvadriga ...
  • inklinasjon

    substantiv det å inklinere(s), vinkel mellom en banes plan og et fast utgangsplan, vinkel mellom den jordmagnetiske krafts retning og horisontalplanet, vinkel som baneplanet til en sate...
  • hoffmaler

    substantiv kunstner som maler portretter ved et hoff, særlig av kongefamilien jf. hoff ...
  • avmektig

    adjektiv kraftløs, besvimt, maktesløs ...
  • forlokke

    verb lokke og overtale noen til å gjøre noe (moralsk) uriktig, forkastelig, forføre, virke betagende ...
  • berå

    verb rådføre (seg), tenke (seg) om ...
  • hendelse

    substantiv noe som hender, dramatisk begivenhet tilfeldighet ...
  • landflyktighet

    substantiv det å være landflyktig ...
  • døde

    substantiv til døde, stå opp av døde ...
  • uskadelig

    adjektiv ikke skadelig, jf. ufarlig, ufarligsom ikke kan skades, som er satt ut av spillet, er ute av stand til å gjøre skade under kamp, strid e.l. ...
  • hustru

    substantiv kvinnelig ektefelle ...
  • nemlig

    adverb så!, nettopp!, ...
  • vittighet

    substantiv det å være vittig, vittig bemerkning, påfunn jf. vits ...
  • ernære

    verb tilføre næring, skaffe seg, ta til seg næring skaffe (noen) livsoppholdskaffe seg noe å leve av ...
  • folkemål

    substantiv menneskespråk, talespråk som brukes av folk flest i et geografisk område (med visse mer eller mindre felles trekk som skiller det fra standardisert talespråk)...
  • beregning

    substantiv det å beregne, baktanke ...
  • stivbent

    adjektiv som har stivt ben (på grunn av skade i ledd eller muskel), som har stive ben (og usikker, stavrende gange), som setter stive ben, står med stive ben lite smidig eller elas...
  • ekstrem

    adjektiv som befinner seg på, går til den ytterste grense, som ligger på eller utenfor grensen for det antatt mulige, trygge, forsvarlige enormt ...
  • oppsikt

    substantiv oppsyn, (sterk) oppmerksomhet fra allmennheten ...
  • utarme

    verb tappe for ressurser eller vesentlig innhold, gjøre (jord, land) skrinn, mager, næringsfattig (ved for hard utnyttelse) gjøre (fysisk) svak, kraftløs, sliten...
  • dåre

    verb virke (uimotståelig, uforklarlig) betagende, dragende på, virke erotisk betagende på, forlokke, lokke på villspor ...
  • udyr

    substantiv vilt, farlig (rov)dyr, dyr som gjør skade (uten å være rovdyr) dyrisk, umenneskelig (rå, brutal, hjerteløs) person jf. skadedyr ...
  • kompleks

    substantiv sammensatt, sammenhengende hele, bygningsmessig hele sammensatt av flere bygninger (forbundet med ganger, tunneler e.l.), sammenfatning følelse av mindreverdighet, linjesystem...
  • oven

    adverb, preposisjon i, på eller ved den øverste side eller del av noe, jf. foroven, oven mulde, oven senge, oven vanne, holde seg oven vanne ...
  • fordervelse

    substantiv det å forderve(s), tilstand som følge av ødeleggelse eller skade, jf. forderve seg, moralsk undergang, tilstand av moralsk skade, forfall ...
  • olympisk

    adjektiv som hører til eller kommer fra Olympia, som tilhører eller angår olympiske leker som hører til eller angår (gudene på) Olymposopphøyet, s...
  • rasende

    adjektiv voldsom, voldsomt sint, avsindig voldsomt ...
  • nær

    adjektiv som ikke befinner seg langt borte, som nettopp, nylig har inntruffet eller straks, snart skal inntreffe, som står i tett, intim forbindelse med (gjennom slektskap, vennskap, l...
  • ty

    verb slutte seg (til), slå seg sammen (med) søke (hen til) for å finne beskyttelse, hjelp, trøst e.l.søke seg til for å få beskyttelse ...
  • vikle

    verb sno, vinde, svøpe (bånd, snor, papir e.l. rundt eller omkring), vinde, sno (tynn ledning, tråd rundt, omkring snelle, spole, armatur e.l.) for å skape et elek...
  • jeg

    pronomen (personlig) for meg, første person entall, man, karakteristisk for en selv ...
  • herlighet

    substantiv det å være herlig, guddommelig opphøyethet, maktfylde, majestet, evig liv og salighet (i himmelen) det å være herlig, ypperlighet, overveldende, betagen...
  • skyld

    substantiv ytelse, avgift, skatt, særlig av fast eiendom, gjeld jf. jordskyld, landskyld, skatteskyld, matrikkelskyld, synd, brøde som krever bot, soning, omvendelse, avgjør...
  • oppe

    adverb på et høyt sted eller på et sted som ligger høyere enn et annet (uttrykt eller underforstått), synlig over horisonten, hevet i været, ståen...
  • la

    verb tillate, foranledige, ...
  • like

    adverb likt, jf. lik, i samme grad, jf. like glad, nøyaktig, tett, helt, direktedirekte og uten omsvøp ...
  • fall

    substantiv det å falle, elvevann som faller ned fra større eller mindre høyde, bølge som bryter, sted hvor det har vært ras, utglidning, skred, firing av alle fa...
  • leve

    verb være til som biologisk vesen, være i live, føle seg (fullt og helt) hjemme, lykkelig i tilværelsen, gjennom sitt liv bli til (det som en tilføyet beste...
  • vilje

    substantiv bud, styrende kraft eller myndighet i en persons liv, (nasjons, samfunnsklasses, sosial gruppes) ønske, mening, krav (i en bestemt sak) (medfødt, naturlig) drivkraft, tr...
  • å

    interjeksjon ...
  • bære

    verb holde (noe, f.eks. i hendene, på skulderen, i munnen, i klørne) og bevege seg fremover med det, ha (foster) i seg føre, ha (klesplagg, smykker, merker e.l.) p&ari...
  • ord

    substantiv betydningsbærende, språklig enhet av lyder eller bokstaver, som i tekst er avgrenset av mellomrom, abstrakt enhet som utgjøres av en gruppe av ord med ulik, men bes...
  • liv

    substantiv det å leve, være til som levende vesen, det motsatte av død, (organiske veseners) levende tilstand (i alminnelighet, som helhet) med dertil knyttede funksjoner, en(...

Viser treff 1 til 80 av 80 totalt