Det Norske Akademis Ordbok

"underkaste seg"

29 treff

  • autoritetsdyrkelse

    substantiv det å underkaste seg autoriteter til forskjell fra autoritetsfrykt ...
  • avsone

    verb gjennomføre soning av fengselsstraff ...
  • gallesykdom

    substantiv sykdom i galleveiene ...
  • knefalle

    verb falle på kne, knele (og dermed underkaste seg) ...
  • hekseprøve

    substantiv prøve, gudsdom (særlig vannprøve, ildprøve) som en person anklaget for hekseri må underkaste seg ...
  • klosterløfte

    substantiv løfte om lydighet, kyskhet o.a. som man må avlegge før man blir opptatt som munk eller nonne i et kloster jf. munkeløfte, nonneløfte ...
  • undergi

    verb bøye seg, gi seg inn under (høyere, sterkere herre, myndighet eller en annens avgjørelse, dom, befaling e.l.), underkaste, gjøre til gjenstand for (behand...
  • diktat

    substantiv noe som blir diktert ...
  • junge

    substantiv gutt, jf. kahyttjunge, ung gutt eller mann som er i lære hos kjøpmann, gruvearbeider av laveste rang jf. hauer ...
  • fotefall

    substantiv det å kaste seg ned eller knele (for noens føtter), det å underkaste seg, la seg styre av noe(n) ...
  • jernbyrd

    substantiv guddommelig bevis for ens rettighet e.l., som bestod i å bære eller gå på glødende jern uten å bli skadet ...
  • konvensjon

    substantiv folkerettslig overenskomst, traktat, vedtatt eller alminnelig anerkjent retningslinje, regel ...
  • opprørsk

    adjektiv i voldsom bevegelse (pga. vind, strøm e.l.), jf. opprør, som er uttrykk for opprør, som gjør, ønsker å gjøre opprør mot en aut...
  • underkaste

    verb legge (land, folk) under (seg) (med makt, vold), tvinge til å bøye seg for, la seg styre av la seg styre av, (av fri vilje eller nødtvungent) utsette seg for, unde...
  • knefall

    substantiv det å falle på kne, det å underkaste seg, la seg styre av noe(n) lang, lav skammel (dekket av puter) omkring alterringen i kirke, til å knele på under al...
  • undertrykkelse

    substantiv det å undertrykke(s), enkelt handling, overgrep som gjøres for å undertrykke (et folk, en gruppe e.l.), tilstand av ufrihet, tvang, underkuelse jf. kvinneundertrykk...
  • husmann

    substantiv mann på landet som bare har hus, men ikke bruker jord, jf. husfolk, mann som bruker et stykke av en gårdmanns jord og har arbeidsplikt overfor ham, jf. plassmann, person...
  • knele

    verb stille seg eller stå slik at kroppsvekten hviler på ett kne eller på begge knær, slik bevegelse som tegn på tilbedelse eller ydmykhet tvinge i kne, gi e...
  • bøye

    verb forme, bende (noe rett og/eller stivt) så det danner en bue eller vinkel, buet, (om)forme, bevege, føre (noe) i mer eller mindre buet linje ut av sin vanlige stilling (ut...
  • utenfra

    preposisjon, adverb ute fra, fra utsiden av fra utsiden, det ytre, utenfor ...
  • tåle

    verb (måtte) lide, utsettes for, resignert underkaste seg lidelse, prøvelse (uten å ta skade eller påvirkes uheldig) kunne utsettes for, gjennomgå, uten ster...
  • ydmyke

    verb gjøre ydmyk, krenke, såre (noen) ved å forringe, nedsette (noen)krenkende, krenket ...
  • åk

    substantiv gaffelformet treramme i seletøy til trekkdyr (især til okse), byrde, tvang tverrtre med kroker i hver ende, til å legge over skulderen og bære vannbøtt...
  • vold

    substantiv rådighet, brutal, rå bruk av fysisk makt, urettmessig, brutal utøvelse av makt, tvang, angrep som medfører kroppsskade brutal voldsomhet jf. velde ...
  • time

    substantiv tidsrom av kortere (ubestemt) varighet, øyeblikk da noe (viktig hendelse, handling, avgjørelse) skjer en(hver) av de tolv innbyrdes like store deler som dagen (eller nat...
  • ild

    substantiv flamme(r) som oppstår når noe forbrenner ved høy temperatur, jf. brann, brennende eller glødende stykke, masse, stråle, strøm e.l., jf. lynild...
  • måtte

    verb (modalverb) ha evne til, jf. måfå, måskje, må hende, ha tillatelse, anledning eller grunn til, være nødt til, jf. skulle, ...
  • ta

    verb legge hånden eller fingrene (på), komme i, få berøring med, lande på, ha virkning sette seg i bevegelse, legge hånden (hendene, fingrene) omkring...
  • til

    preposisjon, adverb mot, med tanke på, for, mot, av, i, i, i forbindelse med, når det gjelder, som, ved, ut over det som er nevnt, ...

Viser treff 1 til 29 av 29 totalt