understellet

bilfjær

substantiv hver av fjærene i understellet på bil som tar av for støt og ujevnheter ...

fyrgrav

substantiv grav, grop (med trapp) i vognstall, brukt når man renser fyren eller etterser understellet på lokomotiv jf. smøregrav ...

understell

substantiv underste, laveste bærende del av møbel, kjøretøy, vogn, maskin, konstruksjon e.l., underkroppkjønnsorgan eller underliv ...

horisontalsirkel

substantiv sirkulær skala (inndelt i streker, grader eller gon) som hører til understellet på en teodolitt eller annet instrument som kan dreies om en vertikalakse, brukt til ...

slingrebord

substantiv bord med plate som hviler på understellet med en vannrett tapp i forkant og bakkant og som har en balansevekt hengende ned fra undersiden, slik at platen vil holde seg vannrett ...

hjulbrønn

substantiv rom, plass i flyskrog for landingshjul som løftes opp under flyvning jf. brønn ...

boggi

substantiv hjulunderstell på jernbanevogner som er svingbart i forhold til resten av understellet, så hjulene gjør mindre motstand i kurver, flerakslet bakstell på last...

fartsdump

substantiv fordypning innlagt i vei for å få kjøretøyer til å senke farten, fartsdemper i form av hump ...

bokbord

substantiv bord beregnet for bøker (med hyller i understellet), bord som bøker er utstilt på (f.eks. på messe) ...

eselspark

substantiv spark av, fra et esel, (kraftig) slag eller spark, lumpent angrep på en forsvarsløs person som angriperen har fryktet i forkantrammende verbalt angrep ...

bag

substantiv stor sekkelignende veske, avtagbar overdel på barnevogn jf. bagvogn ...

jukke

verb gjøre støtbevegelser med hoftene under samleie eller paring, jf. tørrjukke, ha samleie ...

kjøre

verb drive frem, styre (trekkdyr eller kjøretøy med trekkdyr spent foran), drive frem og styre, manøvrere ((motorisert) kjøretøy eller redskap), drive, s...