Det Norske Akademis Ordbok

grunne

Likt stavede oppslagsord
grunne 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; grunnen / grunna, grunner
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
grunnen / grunna
ubestemt form flertall
grunner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gru`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av grunn
BETYDNING OG BRUK
1 
grunt sted, område i sjø, vann, elv
; mindre banke
SITATER
  • [de lå] på grunden i lag med andre fiskere
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 301)
  • brenningen gikk hvit over de nære grunner
     (Tidens Tegn 1931/79/8/2)
  • draftet kunne fortelle at vi drev over grunner og plutselige brådyp
     (Terje Stigen Fyrholmen LBK 1991)
2 
grunt farvann ved land
SITATER
  • ungfisken vaket inne på grunnen
     (Gabriel Scott Josefa 7 1930)
  • jeg sparker borti en stein og tumler opp på grunna
     (Tove Nilsen G for Georg 51 1997)
  • [far løp] utover grunna, før han kastet seg på magen så vannspruten skylte over de hutrende kroppene omkring ham
     (Ivo de Figueiredo En fremmed ved mitt bord 23 2016)
  • om sommeren kan det komme flokker med hvithval – belugaer – helt inn på grunna i Adventfjorden
     (Maria Philippa Rossi Arktiske mysterier 27 2025)