Det Norske Akademis Ordbok

unikum

unikum 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; unikumet, unikumer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
unikumet
ubestemt form flertall
unikumer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u:´nikum]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin unicum, substantivering i nøytrum av unicus 'eneste', avledet av unus 'en'; jf. unik
BETYDNING OG BRUK
litterært
 noe(n) enestående i sitt slag
 | jf. sjeldenhet
SITATER
  • [bøker] av svær verdi, unica, uerstattelige ting
     (A-magasinet 21.12.1929/33)
  • boken om August er et unikum av pussighet, det er vel Hamsuns mest virtuose opus
     (Tidens Tegn 1930/229/1/7 Ronald Fangen)
  • et unikum som sanger
     (Nationen 1937/226/2/5)
  • katalogen med dens lokkende beskrivelse av disse 52 ukjente unica
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 154 1942)
  • dette unicum … bærer sterke spor av at satsen var blitt meget defekt og ramponert i årenes løp
     (Wilhelm Munthe Boknåm 89 1943)
  • det er vel litt av et unikum, at en femtiårsjubilant fremdeles er aktiv sanger
     (Dagbladet 1949/202/1/6)
  • Foujita, dette unikum av et mannfolk
     (Erna Holmboe Bang Det hendte i Paris 48 1951)
  • Efraim [var] et unikum til å slite strømper
     (Terje Stigen Monolitten 249 1988)