unitar
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; unitaren, unitarer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
unitaren
ubestemt form flertall
unitarer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[unita:´r]
ETYMOLOGI
fra nylatin unitarius; avledet av latin unitas 'enhet'
BETYDNING OG BRUK
religion
tilhenger av unitarisme, et trossamfunn som springer ut av kristendommen, men som forkaster
sentrale kristne dogmer, som treenighetslæren og forestillingen om
Jesu guddommelighet og stedfortredende soning