Det Norske Akademis Ordbok

universets

40 treff

  • verdensdyp

    substantiv universets, verdensrommets dyp ...
  • astralsfære

    substantiv sfære som ifølge antikkens astronomer befant seg over universets syv himler ...
  • blinkvis

    adverb i blink ...
  • femtosekund

    substantiv 1/1 000 000 000 000 000 sekund (10–15 sekund) symbol fs ...
  • lovgivningsmakt

    substantiv myndighet, makt til å gi lover ...
  • geosentrisk

    adjektiv som har Jorden som midtpunkt, bestemt med utgangspunkt i Jordens sentrum ...
  • antihydrogen

    substantiv atom med et antiproton som atomkjerne og et positron (antieleketron) i bane rundt ...
  • hyperkjempe

    substantiv enormt lyssterk og svært ustabil (kortlivet) stjerne, som er større enn superkjemper og som dør med et kosmisk kjempesmell ...
  • heliosentrisme

    substantiv astronomisk grunntanke om at Solen er sentrumet som planetene sirkler omkring, omgitt av sine måner ...
  • massetetthet

    substantiv masse dividert med volum tidligere kalt egenvekt og spesifikk vekt ...
  • akosmisme

    substantiv lære som fører verdens eller universets virkelighet tilbake til noe annet jf. ateisme ...
  • gravitasjonslinse

    substantiv objekt i verdensrommet (planet, stjerne, svart hull, galakse e.l.) som ligger slik til foran en strålingskilde (stjerne, galakse, kvasar e.l.) at det gir opphav til linseeffekte...
  • redselskabinett

    substantiv lokale (i fornøyelsespark), vokskabinett e.l. hvor det vises grusomme ting ...
  • kopernikaner

    substantiv tilhenger av det heliosentirske verdensbilde, dvs. en beskrivelse av universet hvor Solen er sentrumet som planetene sirkler omkring, omgitt av sine måner ...
  • verdensrom

    substantiv universets (uendelige) rom (særlig den delen av dette rommet som er synlig fra jorden og omslutter vårt solsystem) jf. rom ...
  • plancktid

    substantiv tid som det tar å tilbakelegge en plancklengde med lysets hastighet ...
  • urkraft

    substantiv grunnleggende, opprinnelig kraft, styrke, kraft (krefter) som virket ved universets begynnelse jf. big bang ...
  • tall-løs

    adjektiv som på grunn av sin umåtelige mengde, størrelse e.l. ikke kan telles ...
  • gjøren

    substantiv gjøremål ...
  • glup

    adjektiv glupsk, ypperligflink, dyktig ...
  • beveger

    substantiv person som (ut fra store vyer) setter i gang et hendelsesforløp, en bevegelse ...
  • dyptid

    substantiv langt tidsrom i Jordens (eller solsystemets, universets) historie, forut for menneskenes jf. forhistorisk, historisk ...
  • oppbygning

    substantiv det å bygge opp (igjen), noe som er (midlertidig) bygd, reist opp, måte som noe er bygd opp, satt sammen, organisert på ...
  • heliosentrisk

    adjektiv som har Solen til midtpunkt, bestemt med utgangspunkt i Solens sentrum ...
  • grunnlov

    substantiv lov som fastslår et lands forfatning, trykt utgave av Norges grunnlov lov som er hjemmel, grunnlag for andre lover ...
  • univers

    substantiv verden betraktet som en enhet, begrepsverden, oppdiktet verden, virkelighet som rommer en eller flere narrativer, og som fremstiller et (sammenhengende) hele av steder, figurer, epis...
  • skeptisisme

    substantiv filosofisk retning som tviler på muligheten av sikker erkjennelse, vitenskapsteoretisk retning hvor man studerer paranormale fenomener ut fra naturvitenskapelige prinsipper skep...
  • ødselhet

    substantiv det å være ødsel, det å være ødsel ...
  • big

    adjektiv jf. også bigjump, bigshot, stor ...
  • kopernikansk

    adjektiv som gjelder astronomen Copernicus og hans teorier ...
  • kandidat

    substantiv person som er aktuell for en bestemt stilling, et bestemt (politisk) verv, en bestemt rolle, utmerkelse e.l. (vanligvis i konkurranse med andre aktuelle), person som synes å v&a...
  • skrekkelig

    adjektiv uhyggevekkende, forferdelig fæl, ualminnelig ...
  • klinke

    verb støte mot noe eller sammen med noe så det gir en kort klingende (høy) lyd, støte drikkeglass lett sammen når man drikker sammen, støte noe mo...
  • uendelighet

    substantiv det å være eller fortone seg uendelig i utstrekning, noe som er eller fortoner seg uendelig i utstrekning det å være uendelig, aldri ta slutt, tidsom som er el...
  • paradoksal

    adjektiv som har karakter av et paradoks jf. absurd, ulogisk ...
  • kosmisk

    adjektiv som hører til kosmos, verdensomspennende, som synes å stamme fra verdensaltet, umåtelig stor (som fenomener i verdensrommet) ...
  • munter

    adjektiv lystig ...
  • taushet

    substantiv det å være taus, ikke si noe, stillhet ...
  • historie

    substantiv utviklingsforløp (i en bestemt periode), især som gjelder menneskeheten eller menneskelige samfunnsforhold i fortiden eller begivenheter, forhold, utvikling i menneskehet...
  • ytterste

    adjektiv, adverb som har plass, befinner seg lengst ute mot rand, grense, utkant e.l., som utgjør den delen som ligger lengst ut mot kant, rand, endepunkt som har plass, befinner seg lengst ute...

Viser treff 1 til 40 av 40 totalt