Det Norske Akademis Ordbok

"unnskylde seg"

8 treff

  • vertinneplikt

    substantiv plikt som hviler på vertinne til å sørge for, ta seg av gjestene ...
  • tjommi

    substantiv kamerat, kamerat underlig, mistenkelig type, fyr ...
  • unnskylde

    verb frita, frikjenne (for skyld), gjøre (noe) mulig å tilgi (ved å forklare eller angi årsak), ikke ta ille opp, avslå, si nei til (innbydelse, oppfordri...
  • påskudd

    substantiv oppdiktet grunn som tjener til å skjule den egentlige grunnen ...
  • lyve

    verb bevisst snakke usant, bevisst, vanemessig leve i løgn, illusjon, foregi være usann, uriktig ...
  • tjene

    verb adlyde, være slave av tilbe (guddom, høyere makt), gjøre tjeneste ha (underordnet, lønnet) stilling (hos), fungere, stå i stilling eller verv, ha stil...
  • skyte

    verb skyve, støte, puffe, skubbe (noe) (i en bestemt retning), stikke, strekke, sette (kroppsdel) (frem, ut, i været), kaste, støte fra seg, injisere narkotika slynge, ...
  • å

    subjunksjon; tradisjonelt: infinitivsmerke stilt umiddelbart foran infinitiv, ved to eller flere sideordnede infinitiver vanligvis stilt bare foran den første; også skilt fra infinitiv med et adverbialt uttrykk (...

Viser treff 1 til 8 av 8 totalt